Disse ungdommene får oftere angst og depresjoner

Av Steinar Brandslet, Gemini/NTNU

Det har lenge vært kjent at ensomhet er en risikofaktor for å utvikle angst og depresjon. Likevel er det ikke forsket mye på sammenhengen med  i tillegg. Dette gjelder spesielt i overgangen fra ungdom til voksen.

– Vår forskningsgruppe undersøkte hvordan ensomhet i ungdomsårene, både alene og i samspill med lav motstandskraft, påvirker angst og depresjon i ung voksen alder, sier Nayan Deepak Parlikar. Hun er doktorgradsstipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

En person med lav motstandskraft, også kalt resiliens, takler stress, ulike former for motgang og andre følelsesmessige utfordringer dårligere enn andre.

Nye funn er nå publisert i Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology.

Kombinasjonen er verst

Dette er den andre artikkelen Parlikar har skrevet om risiko for å utvikle angst og depresjon som voksen. Den konsentrerer seg om langsiktige konsekvenser for ungdommene, og om sammenhengen mellom ensomhet og nettopp lav motstandskraft.

– Ungdommer som opplever både ensomhet og lav motstandskraft har betydelig høyere risiko for angst og depresjon sammenlignet med andre grupper, slår Parllikar fast.

Studiet undersøkte grupper av ungdommer som rapporterte  høy motstandskraft og lav ensomme med grupper av ungdommer som rapporterte  høy motstandskraft og høy ensomhet, og ungdommer med lav motstandskraft og lav ensomhet.

– Kombinasjonen av ensomhet og lav motstandskraft gir altså mye høyere risiko for symptomer på angst og depresjon sammen enn om ungdommene bare er utsatt for én av faktorene, sier Parlikar.

Resultatene har flere konsekvenser.

Forebyggende tiltak blir viktige

– Helsepersonell som jobber med ungdommene, bør konsentrere seg om å identifisere dem med både ensomhet og lav motstandskraft tidlig. Deretter gjelder det å gripe inn raskt, mener Parlikar.

Arbeidet kan inkludere screening i skoler og helsetjenester for å identifisere risikoutsatte ungdommer.

– Det kan også hjelpe å innføre programmer som fremmer sosiale ferdigheter og bygger motstandskraft. Dette kan bidra til å redusere risikoen for utvikling av angst og depresjon, sier hun.

Folk som skal behandle ungdommene kan tilpasse kognitiv atferdsterapi (CBT) og andre terapeutiske tilnærminger for å ta for seg både ensomhet og lav motstandskraft hos ungdom.

– Terapeuter bør være oppmerksomme på at faktorene sammen gir spesielt høy risiko. Helsepersonell kan få spesiell opplæring i å identifisere dem som har lav motstandskraft.

Må jobbe mer grupper

Gruppeterapi kan bidra til å knytte nettverk og dermed redusere ensomheten. Å involvere familien kan både styrke motstandskraften og redusere ensomhet.

For med en presset skolehelsetjeneste er det en dyr arbeidsmåte å bare jobbe med screening på individnivå. Kanskje enda viktigere er det å rette en innsats mot alle elever, samtidig som vi jobber med å identifisere og hjelpe unge som er sårbare/utsatt for risiko.

Samarbeid på tvers av sektorer er viktig for barn og unges psykiske helse.

– Det er viktig at skoler, fritidstilbud og lokalsamfunn jobber sammen for å forebygge ensomhet og utenforskap, og for å skape et trygt og inkluderende miljø. Når barn og unge føler tilhørighet, har det stor betydning for både helse og livskvalitet, mener veileder Unni Karin Moksnes.

Hun er professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

– Skolen spiller en særlig viktig rolle, fordi det er en arena der alle barn og unge møtes. Her kan vi bygge fellesskap som fremmer trivsel, læring og god psykisk helse.

Innsats for barn og unges psykiske helse gir mange fordeler både på kort og lang sikt. Det gjør at flere trives og takler utfordringer bedre. Etter hvert kan det føre til mindre frafall i skolen, bedre deltakelse i arbeidslivet og færre psykiske plager. Det er med andre ord en god investering – både for enkeltpersoner og samfunnet.

Referanse: Parlikar, N., Strand, L.B., Kvaløy, K. et al. The prospective association of adolescent loneliness and low resilience with anxiety and depression in young adulthood: The HUNT study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol (2025). https://doi.org/10.1007/s00127-025-02888-2