Skeive rammes av mangel på kompetanse i helsetjenesten

‒ Det viser seg at helsepersonell mangler både kompetanse og kunnskap når det kommer til skeives erfaringer i møte med helsetjenesten, sier Jacob Evje, stipendiat ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

Evje er førsteforfatter av rapporten  «Skeives helsesøkende atferd» som har kartlagt forskning på LHBTI+-personers erfaringer med helsetjenester relatert til psykisk helse, vold og rusmiddelproblemer.

‒ I praksis kan dette bety at helsepersonell ikke kjenner til enkelte begreper eller identiteter som skeive bruker. I tillegg kan de mangle en litt dypere forståelse av hvordan det er å være skeiv i samfunnet og hvordan skeives unike livserfaringer påvirker dem, forteller han.

Rapporten presenterer forskerteamets kartlegging av tilgjengelig forskningslitteratur om LHBTI+-befolkningens helsesøkende atferd, og om deres erfaringer med helsetjenester relatert til psykisk helse, vold og rusmiddelproblemer. 

‒ Helsepersonell må vite hva de skal gjøre når de har en skeiv pasient og møte hen på det. Problemet er ofte at de er usikre på hva som er greit å si og ei, sier Evje. 

Skeive er mer utsatte

Bakgrunnen for rapporten er at LHBTI+-befolkningen er mer utsatt for vold, psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer enn andre. For å sikre at denne gruppen får den hjelpen de trenger fra helsetjenester, er det viktig å finne ut hvilke barrierer som hindrer dem i å oppsøke helsehjelp, hvilke opplevelser de har i møte med helsetjenesten, og hvilke behov de har for hjelp som ikke har blitt møtt. 

Datamaterialet består av 31 skandinaviske studier publisert i perioden 2008–2024 og 195 internasjonale studier publisert i perioden 2018 til 2023 i Norge og Skandinavia.

‒ Det kom frem at man må øke kunnskapen i helsetjenestene på systemnivå, altså at tematikken systematisk inkluderes i helseutdanningene og i helsetjenestenes protokoller. Men også at man tilrettelegger for kontinuerlig etterutdanning for hvert enkelt individ, forklarer Evje. 

‒ Selv om dette arbeidet med kompetanseheving vil ta tid er det viktig at man allerede nå etablerer retningslinjer og ressurser som hjelper helsepersonell å møte skeive på best mulig måte. 

Dette bør også inkludere leder- og organisasjonsstøtte, veiledere og den viktigste informasjonen som setter tydelige forventninger til inkluderende praksis. Dette gjelder både spesialisthelsetjenesten og primærtjenestene, ifølge forskeren.

Frykt for diskriminering

Rapporten viser også at mangel på informasjon om hvor og hvordan skeive kan få hjelp, spesielt etter å ha opplevd vold, var en betydelig barriere. Mange opplevde at helsesystemet var forvirrende og ønsket at tjenestetilbudene ble mer synlige og tilgjengelige for skeive. 

‒ I tillegg er det viktig at helsepersonell har kunnskap om og bruker riktige ord og pronomen i møte med pasientene, sier Evje.

Flere transpersoner opplever å bli omtalt med feil pronomen av helsepersonell. Starter man med å spørre hva personen vil omtales som så er det enklere.

Sosial støtte, både emosjonell og praktisk, kunne være avgjørende for at skeive skulle søke helsehjelp. Familie og venners støtte kunne hjelpe de skeive med å anerkjenne helseproblemer og gi råd om hvor og hvordan de kan søke hjelp. Manglende støtte, særlig fra foreldre, kunne derimot være en barriere, forteller Evje.

‒ Målet med rapporten er å sørge for et grunnlag for videre forskning, politikkutvikling og faglige vurderinger som kan styrke helsetjenestetilbudet til skeive med behov for hjelp knyttet til psykisk helse, vold og rusmiddelproblemer. 

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.