Teknologi i idretten skaper nye forskjeller mellom kvinner og menn

Tekst: Kristine Emilie Skjerstad/Kildens nyhetsmagasin

– Digitalisering gir kvinner i idretten muligheten til å skape sine egne plattformer, være mer aktivistiske og utfolde seg i større grad. Men det blir ikke automatisk mer likestilling i feltet av den grunn, sier Egil Trasti Rogstad, førsteamanuensis i journalistikk ved Nord universitet. 

Rogstad forsker på sosial ulikhet, kjønn og idrett og er en av redaktørene og medforfatter av boken Women in a Digitized Sports Culture. Antologien består av bidrag fra ulike forskere, og undersøker hvordan digitalisering, sosiale medier og teknologi påvirker kvinner i idretten, både som utøvere, trenere, dommere og sportsjournalister. 

Et nordisk paradoks 

Valget om å ta for seg idrett i en nordisk sammenheng var bevisst, ifølge Rogstad. 

– Nordiske land ligger helt i front på både digitalisering og likestilling, samtidig ser vi at det er en jobb å gjøre med full likestilling i idretten. 

Når Rogstad snakker om full likestilling, handler det ikke bare om hvor mange kvinner som deltar, men om like vilkår i hele idrettens verdikjede. 

– Med det mener vi alt fra tilgang til ressurser og støtteapparat, tilgang til opplæring i ny teknologi, like karriere- og utviklingsmuligheter, også innen ledelse, samt anerkjennelse og status i offentligheten. På disse områdene er det fortsatt mange ulikheter mellom kvinner og menn i idretten.

Økt synlighet gir mer hets

Et av hovedfunnene er hvordan sosiale medier har endret kommunikasjonen i idretten og gitt kvinnelige utøvere en ny arena å vise seg frem på. 

– Vi så blant annet hvordan kvinnelige fotballspillere internasjonalt brukte sosiale medier for å fremme kvinnelige perspektiver i idretten. Digitale plattformer gjør det mulig å ytre seg uten å måtte gå via tradisjonelle portvoktere, forklarer Rogstad. 

Gjennom alle år har redaktører og etablerte medier hatt definisjonsmakt over hvem som slipper til. I dag kan utøvere kommunisere direkte med publikum og selv styre hvordan de vil fremstå. Samtidig finner Rogstad og kolleger at denne synligheten har en bakside. 

– For mange kvinner betyr økt synlighet også mer hets, sier han. 

– Ikke alle ønsker å bruke sosiale medier til å vise frem hverdagen sin eller snakke om urettferdighet og maktubalanse, fordi det medfører hets i kommentarfeltet. Mange kvinner ønsker derfor å holde seg til idretten og prestasjonene sine. 

Men også kvinnelige idrettsutøvere, som kun deler glimt fra trening og konkurranser, opplever netthets. NRK skrev om dette i forbindelse med OL, hvor landslagsjenter fra ulike nasjoner i langrenn får hetsende kommentarer og meldinger i sine sosiale kanaler. 

For mindre kjente utøvere fra små idretter kan sosiale medier derimot være et viktig verktøy, spesielt med tanke på å gjøre seg selv og idretten mer synlig. 

– Man får en plattform som kan brukes til sponsorer og oppmerksomhet man ikke ville fått i tradisjonelle medier, sier Rogstad. 

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.