Danskene mener det er for mye snakk om likestilling

Er vi vitne til et stille tilbakeslag mot kjønnslikestilling i Norden?

Det er spørsmålet bak en ny studie publisert i tidsskriftet NORA. Forskerne undersøker om såkalt likestillingstretthet er i ferd med å bre om seg i Norge og Danmark.

– Backlash er et hardt slag – så går det bakover. Det er lett å forstå, sier Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og en av artikkelforfatterne.

– Likestillingstretthet handler om noe annet. Det handler om at man rett og slett har fått nok. «Vi orker ikke snakke mer om likestilling.» «Vi orker ikke at det alltid skal være et viktig politisk hensyn.» «Kan vi ikke bare være fornøyde nå?»

Utfordrer ideen om nordisk modell

Norge og Danmark omtales, sammen med de andre nordiske landene, ofte som likestillingsmestere. På internasjonale indekser ligger de stabilt høyt. Derfor blir de gjerne sett som del av én felles nordisk modell.

– Og det er delvis riktig. Spesielt når kjønnslikestilling betraktes i et internasjonalt perspektiv, presiserer Segaard.

– Samtidig ønsket vi å sette et lite spørsmålstegn ved ideen om én nordisk modell, og heller se på nyansene.

I artikkelen spør de:  

– Hva skjer når landene kommer så høyt opp på indeksene? Hvor går likestillingen videre derfra? Er det bare en rosenrød historie, eller finnes det også risikoer?

Forskerne analyserte data fra representative befolkningsundersøkelser i begge land. Funnene viser både likheter og tydelige forskjeller mellom landene.

I begge land er det mange som mener likestillingen har kommet langt. 

Mer aktiv stat i Norge

Veien mot for likestilling har vært ulik i de to landene.

Segaard forteller at i Norge har staten spilt en tydelig rolle. 

– Likestilling har i mange år vært forankret i lover og retningslinjer, sier Segaard. 

Hun legger til at i Norge har det langt på vei blitt en sterk og allmenn norm at det skal være kjønnsbalanse i politikken og ellers i samfunnslivet.

Også i Danmark er likestilling en grunnleggende verdi. Men her er forholdet til statlig regulering mer anstrengt.

– I Danmark har man i større grad overlatt arbeidet til privat initiativ. Det er du som person, eller som familie, som avgjør i hvilken grad du vil prioritere likestilling.

Som eksempel viser Segaard til fedrekvoten. I Norge ble en egen kvote for fedre innført i 1993, men den kom først til Danmark i 2022 – da etter press fra EU. Motstanden mot en slik kvote henger ifølge Segaard, sammen med den mer individualiserte tilnærmingen til likestilling i Danmark.

Uaktuelt med kvotering i Danmark

Forskjellene er også tydelige når det gjelder kvotering. 

I Norge har man siden 1980-tallet hatt krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i offentlige styrer og utvalg. I 2003 kom kravet om kjønnsbalanse i styrene i allmennaksjeselskaper.

– Det finnes ikke i Danmark. Det ville vært helt uaktuelt der, sier Segaard.

Hun mener danskene står hardere på prinsippet om at «kompetanse skal trumfe kjønn». Og det er et syn både menn og kvinner i Danmark i stor grad forfekter. 

– Det er altså ikke bare danske menn som argumenterer slik, presiserer hun.

Les hele saken i Kildens nyhetsmagasin.