Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Nytt forskningsprosjekt gir hesten en stemme

Del

Hva om hesten selv kunne fortelle oss hva den foretrekker – om dekken, trening eller utstyr? I forskningsprosjektet HorseVoice lærer hester å kommunisere ved hjelp av symboler. Målet er bedre hestevelferd og mer bevisste eiere.

Hva om hesten selv kunne fortelle oss hva den foretrekker – om dekken, trening eller utstyr?
Hva om hesten selv kunne fortelle oss hva den foretrekker – om dekken, trening eller utstyr? Foto: Grete H.M. Jørgensen

av Morten Günther

Avsløringer om uetisk hestehåndtering i toppidretten har de siste årene satt søkelys på et ubehagelig spørsmål: Forstår vi egentlig hvordan hestene våre har det? Ifølge forskere i det norsk-svenske prosjektet HorseVoice er svaret ofte nei – men det kan vi gjøre noe med.

Prosjektet skal bidra til bedre hestevelferd ved å øke kunnskapen om hestens kognitive evner og emosjonelle behov. Prosjektet er finansiert av Stiftelsen Hästforskning og er et samarbeid mellom NIBIO, Veterinærinstituttet, Ridskolan Strömsholm og Malmö universitet. I tillegg bidrar både dyretrener og forskere med lang erfaring innen husdyratferd.

Noen av deltakerne i prosjektet HorseVoice samlet på Strømsholm i august 2025. Fra venstre, nederst: Turid Buvik (Trondheim Hundeskole), Cecilie Mejdell (Veterinærinstituttet), Linda Kjellberg (Ridskolan Strømsholm) og Lovisa Broms (Malmø Universitet). Fra venstre øverst: Karin Morgan (Ridskolan Strømsholm), Grete H.M. Jørgensen (NIBIO) og Knut Bøe (NMBU). Susanna Hedenborg (Malmø Universitet) er også en del av forskergruppen, men var dessverre forhindret fra å delta på møtet.

Lærer hester å «svare»

Kjernen i prosjektet er den såkalte symbolmetoden. Metoden ble utviklet i et tidligere forskningsprosjekt, der hester lærte å bruke symboler for å uttrykke om de ønsket å ha på dekken eller ikke. Resultatene vakte internasjonal oppsikt og viste at hester faktisk kan kommunisere egne preferanser på en pålitelig måte.

– Nå tar vi dette et steg videre, forklarer NIBIO-forsker Grete H.M. Jørgensen. Hun leder den norske delen av prosjektet.

– Studenter på hestefag lærer opp egne hester til å bruke symboler for å la hesten velge om den vil ha på dekken eller ikke, for eksempel etter trening.

Men HorseVoice handler om langt mer enn dekken.

– Det finnes i prinsippet ingen grenser for hva vi kan spørre hesten om: utstyr, treningsform, fôr eller oppstalling. Samtidig tvinger dette oss til å reflektere over etikken. Hva gjør vi hvis hestens valg er annerledes enn det vi selv ønsker – eller hvis den velger bort å bli ridd?

Et sentralt mål med HorseVoice er å utvikle en praktisk håndbok i symbolmetoden, rettet mot hesteeiere, trenere og utdanningsinstitusjoner. Ambisjonen er at metodikken skal kunne tas i bruk langt utover prosjektets rammer. Foto: Turid Buvik

Endrer holdninger hos framtidige hesteeiere

En ny og viktig del av HorseVoice er den samfunnsfaglige vinklingen. Forskerne undersøker om studenter som lærer å kommunisere med hestene sine på denne måten, også endrer syn på hesten – fra «sportsutøver» til individ med egne behov og preferanser.

Elever ved Skjetlein videregående skole i Norge og studenter ved Ridskolan Strömsholm i Sverige deltar i prosjektet. Samfunnsforskere fra Malmö universitet har allerede gjennomført intervjuer med deltakerne.

– Mange unge er sterkt påvirket av forbilder i hesteverdenen. Når det avsløres at en tidligere helt har behandlet hester dårlig, skaper det forvirring og refleksjon. Dette prosjektet gir rom for nettopp slike diskusjoner, sier Jørgensen.

Håndbok for hele hestesektoren

Et sentralt mål med HorseVoice er å utvikle en praktisk håndbok i symbolmetoden, rettet mot hesteeiere, trenere og utdanningsinstitusjoner. Ambisjonen er at metodikken skal kunne tas i bruk langt utover prosjektets rammer.

– Hvis flere lærer seg å lytte til hestenes egne signaler, kan det bidra til varige endringer i både holdninger og praksis i hele hestesektoren, sier Jørgensen.

Prosjektet er godt i gang. I 2026 starter arbeidet med systematisk å spørre de ferdig opplærte hestene om hva de foretrekker av påkledning etter trening. Samtidig samles det bilde- og videomateriale til håndboken.

– Vi gleder oss til fortsettelsen og til å se hvilke svar hestene faktisk gir oss, avslutter prosjektlederen.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Forsker Grete H.M. Jørgensen
Forsker Grete H.M. Jørgensen
Foto: NIBIO
Last ned bilde
Hva om hesten selv kunne fortelle oss hva den foretrekker – om dekken, trening eller utstyr?
Hva om hesten selv kunne fortelle oss hva den foretrekker – om dekken, trening eller utstyr?
Foto: Grete H. M. Jørgensen
Last ned bilde
Et sentralt mål med HorseVoice er å utvikle en praktisk håndbok i symbolmetoden, rettet mot hesteeiere, trenere og utdanningsinstitusjoner. Ambisjonen er at metodikken skal kunne tas i bruk langt utover prosjektets rammer.
Et sentralt mål med HorseVoice er å utvikle en praktisk håndbok i symbolmetoden, rettet mot hesteeiere, trenere og utdanningsinstitusjoner. Ambisjonen er at metodikken skal kunne tas i bruk langt utover prosjektets rammer.
Foto: Turid Buvik
Last ned bilde
Noen av deltakerne i prosjektet HorseVoice samlet på Strømsholm i august 2025. Fra venstre, nederst: Turid Buvik (Trondheim Hundeskole), Cecilie Mejdell (Veterinærinstituttet), Linda Kjellberg (Ridskolan Strømsholm) og Lovisa Broms (Malmø Universitet). Fra venstre øverst: Karin Morgan (Ridskolan Strømsholm), Grete H.M. Jørgensen (NIBIO) og Knut Bøe (NMBU). Susanna Hedenborg (Malmø Universitet) er også en del av forskergruppen, men var dessverre forhindret fra å delta på møtet.
Noen av deltakerne i prosjektet HorseVoice samlet på Strømsholm i august 2025. Fra venstre, nederst: Turid Buvik (Trondheim Hundeskole), Cecilie Mejdell (Veterinærinstituttet), Linda Kjellberg (Ridskolan Strømsholm) og Lovisa Broms (Malmø Universitet). Fra venstre øverst: Karin Morgan (Ridskolan Strømsholm), Grete H.M. Jørgensen (NIBIO) og Knut Bøe (NMBU). Susanna Hedenborg (Malmø Universitet) er også en del av forskergruppen, men var dessverre forhindret fra å delta på møtet.
Last ned bilde

Lenker

NIBIO

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi. Vi holder til på 15 ulike steder fra nord til sør i landet.

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Eit godt år for jordbruket i 2024, jordbruksinntekt9.12.2025 09:00:00 CET | Pressemelding

Det har vore store svingingar i jordbruksinntekta dei siste åra. Etter eit svært godt resultat i 2022, vart 2023 påverka av uver og sterk prisoppgang på viktige innsatsfaktorar. I 2024 vart det igjen eit godt kornår, og både mjølkekvote og mjølkepris auka. I gjennomsnitt vart jordbruksinntekta kr 500 300 per årsverk for bruka i driftsgranskingane. Det var ein auke på 37 prosent frå 2023, men likevel ikkje heilt på nivå med toppåret 2022. Det var bøndene på flatbygdene på Austlandet som fekk høgast jordbruksinntekt i 2024 med kr 583 600 per årsverk.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye