Slik kjemper forskerne mot pælemark og pælelus
Treverk i sjøvann kan være et miljøvennlig alternativ til betong og stål. Under vann er det imidlertid mange organismer som vokser på treoverflaten, enkelte arter går også inn i trestrukturen og ødelegger den. I dag finnes det ingen trebehandlinger som er godkjent for bruk i sjøvann i Norge.

Pælemark og pælelus er to marine organismer som raskt bryter ned treverk. Det er krevende å utvikle trebehandlinger som kan stå imot disse artene.
Kritisk å finne produkter som oppfyller kravene
NIBIOs avdeling for treteknologi får jevnlig henvendelser fra folk som skal bygge brygge og lurer på hva slags treverk som tåler bruk i sjøvann.
– Offisielt finnes det ingen alternativer nå, så situasjonen er litt prekær. Det finnes ingen middel du kan spraye på eller impregnere treverk med som både fungerer i sjøvann og er godkjent som et kommersielt produkt, sier forsker Andreas Treu i NIBIO.
Tester viser likevel at enkelte produkter holder i flere år før de brytes ned.
– Det finnes vitenskapelig dokumentasjon på at for eksempel Accoya og Kebony fungerer i mange år i sjøvann, sier Treu. Han understreker at produsentene foreløpig ikke kan gi noen garanti for ytelsen. Derfor leter forskerne etter nye løsninger. For øyeblikket arbeider de med å kommersialisere CIOL®, et nytt tremodifisert produkt (www.ciolwood.no).
– CIOL er en miljøvennlig og innovativ trebehandling basert på sitronsyre og sorbitol, begge fra naturlige kilder. De foreløpige marintestene viser lovende resultater etter flere år, sier forsker Erik Larnøy, som leder arbeidet med CIOL® i NIBIO.
Han håper at CIOL® på sikt kan bli godkjent for bruk i sjøvann.
Åpen for flere samarbeidspartnere som vil marinteste tre
NIBIO benytter NIVAs marine forskningsstasjon i Drøbak for å teste trebehandlinger til bruk i sjø. Her festes treprøver på en testkonstruksjon som senkes i vannet. Ved å kombinere feltprøver, laboratorieanalyser og røntgenanalyser undersøker forskerne hvor motstandsdyktige ulike treprodukter er mot pælemark og pælelus.
– Når vi tester i sjøen, utsetter vi treverket for naturlige påkjenninger. Dette gir oss et reelt bilde av hvor godt det er beskyttet, forteller Larnøy.
Røntgenbilder tatt på stedet gir forskerne innsyn i trestrukturen.
– Alt kan se fint ut på utsiden, men med litt kraft kan prøven være lett å knekke. Røntgenbildene avslører hvor mye som faktisk kan vokse inne i en liten prøve på kort tid, sier Treu.
Han forteller at de ser stor forskjell på ubehandlet treverk og modifisert tre.
– Vi ser at noen trebehandlinger holder seg godt i sjøvann i flere år. Ubehandlet treverk brytes derimot ned ekstremt fort.
Forskerne ønsker mer samarbeid med industrien for å løse utfordringene sammen.
– Teststedet vårt kan brukes til å prøve ut nye idéer, og vi kan bistå med feltarbeid og analyser med røntgenmaskin på stedet, avslutter Treu.
HVA ER ET TREMODIFISERT PRODUKT?
Et tremodifisert produkt er trevirke som er kjemisk eller fysisk behandlet for å forbedre egenskaper som holdbarhet, dimensjonsstabilitet, råtebestandighet eller styrke – uten at det nødvendigvis er trykkimpregnert med tradisjonelle biocider.
Det viktigste er at treets struktur endres permanent, slik at det får bedre ytelser enn ubehandlet tre.
Nøkkelord
Kontakter
Andreas TreuNIBIO / Divisjon for skog og utmark
Tel:(+47) 456 71 343andreas.treu@nibio.noErik LarnøyNIBIO / Divisjon for skog og utmark
Tel:(+47) 922 62 657erik.larnoy@nibio.noBilder




Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Nytt forskningsprosjekt gir hesten en stemme14.1.2026 14:51:20 CET | Pressemelding
Hva om hesten selv kunne fortelle oss hva den foretrekker – om dekken, trening eller utstyr? I forskningsprosjektet HorseVoice lærer hester å kommunisere ved hjelp av symboler. Målet er bedre hestevelferd og mer bevisste eiere.
Magisk plante skapar både glede og konflikt19.12.2025 11:42:47 CET | Pressemelding
Kven har vel ikkje høyrt om skikken med å kysse under mistelteinen i desember? Den eviggrøne mistelteinen er knytt til jul, kjærleik og gamal folketru. I Noreg var ho lenge sjeldan og vart freda i 1956. No spreier planten seg i takt med eit varmare klima – og skapar hovudbry for mange hageeigarar.
Tel reinsdyr med dronar og kunstig intelligens17.12.2025 10:02:53 CET | Pressemelding
Dronar er allereie eit viktig hjelpemiddel i den moderne reindrifta. No testar forskarane korleis dronar og kunstig intelligens kan forenkle arbeidet med reinteljing.
PLANTEARVEN-prisen til Andrew McMillion10.12.2025 11:33:47 CET | Pressemelding
– Det var jammen uventa, sa bonden, læraren og den engasjerte såfrøentusiasten Andrew McMillion då han tysdag blei overraska med PLANTEARVEN-prisen for 2025.
Eit godt år for jordbruket i 2024, jordbruksinntekt9.12.2025 09:00:00 CET | Pressemelding
Det har vore store svingingar i jordbruksinntekta dei siste åra. Etter eit svært godt resultat i 2022, vart 2023 påverka av uver og sterk prisoppgang på viktige innsatsfaktorar. I 2024 vart det igjen eit godt kornår, og både mjølkekvote og mjølkepris auka. I gjennomsnitt vart jordbruksinntekta kr 500 300 per årsverk for bruka i driftsgranskingane. Det var ein auke på 37 prosent frå 2023, men likevel ikkje heilt på nivå med toppåret 2022. Det var bøndene på flatbygdene på Austlandet som fekk høgast jordbruksinntekt i 2024 med kr 583 600 per årsverk.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom