Kan Noreg bli eit vinland?
11.2.2026 12:50:22 CET | Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO | Pressemelding
Ein Chardonnay frå Hardanger eller ein Riesling frå Telemark? Nordlege og kalde vinregionar er ikkje lenger ein kuriositet, men ein del av ein global trend der klimaendringar, nye druesortar og ny kunnskap er med på å forme framtidas vin. Også Noreg har potensial til å bli ein del av denne utviklinga.

Byggjer opp kunnskap
Dei siste to åra har NIBIO jobba for å byggje opp eit fagleg fundament for vindruedyrking i Noreg. Det har resultert i etableringa av to forskingsfelt med vindruer – eitt ved NIBIO Ullensvang i Hardanger og eitt ved NIBIO Landvik i Grimstad.
– Dette er svært spennande! Desse felta vil gjere det mogleg å følge utviklinga gjennom heile sesongen, og vil gje innsikt i kva slags dyrkingsstrategiar som fungerer i nord, fortel Ingunn Øvsthus, forskar ved NIBIO Ullensvang.
I tillegg har prosjektet samla forskarar, rådgjevarar og norske druedyrkarar i eit nytt fagnettverk som skal løfte den norske kompetansen vidare.
– Målet er no å utvikle eit nytt prosjekt med særleg vekt på fenologi og dyrkingsteknikkar for druer tilpassa nordlege klima. Dersom norsk vinproduksjon skal utvikle seg, må kunnskapen byggjast systematisk, presiserer Øvsthus.

Nordleg vinkonferanse
I desember 2025 var ho og ein rekkje andre forskarar, rådgjevarar, vinprodusentar og druedyrkarar frå heile Nord-Europa og nordlege delar av Amerika samla til vinproduksjonskonferansen VitiNord 2025 i Vilnius.
Eit av dei mest omtalte tema var kor raskt klimaet endrar seg. Varmare vårar gjev nye moglegheiter for produksjon av druer i nordlege strøk.
Den så kalla Huglin-indeksen (ein varmesumindeks utvikla for vingardar) har auka markant dei siste tiåra, noko som tyder på lengre vekstsesong og eit klima som ikkje lenger ligg heilt i utkanten av det som trengst for druedyrking.
Men nettopp denne utviklinga aukar òg risikoen fortel Øvsthus:
– Når knoppane sprett tidlegare, blir dei sårbare for frost som framleis kjem med ujamne mellomrom. I fleire land, mellom anna Polen, Latvia, Estland og Finland, viste forskingsresultat at frostnetter kan øydeleggja primærknoppane.
Primærknoppen bestemmer i stor grad normal avling, medan sekundærknoppen fungerer som ein sikkerheitsmekanisme dersom hovudknoppen går tapt.
– Difor var det berre sortar med evne til å utvikle avling frå sekundærknoppar som klarte å setje nokre drueklasar seinare på sommaren.
– Klimaet i nord krev ein kombinasjon av eigenskapane kuldetoleranse, sein knoppbryting og kort utviklingstid. For norske produsentar betyr det at val av rett sort blir avgjerande for å sikre stabil avling, seier Øvsthus.

Sortar tilpassa kjøleg klima
Blant sortane som klarer seg godt i kjølig og ustabilt klima, står Solaris fram som ein favoritt ifølgje Øvsthus.
– Sorten modnar tidleg, toler kulde, oppnår høgt sukkerinnhald og gjev friske, aromatiske vinar som eignar seg både til stille vin, musserande, oransjevin og dessertvin. Difor er det ikkje rart at Solaris går igjen som den mest brukte drua i dei fleste nordlege vinland.
Det pågår eit spennande arbeid med å utvikle nye druesortar som kan passe i Norden.
– Københavns Universitet samarbeider med planteforedlingsprogrammet FastGrapes. Prosjektet har som mål å utvikle nye druesortar som kan modnast til høg kvalitet i nordisk klima. Dette prosjektet testar òg sortar i Noreg. Dette kan vere eit vendepunkt for dei som ønskjer norskprodusert vin av høg kvalitet, seier Øvsthus.
Frå drue til vin – kva fungerer i nord?
Kvaliteten på druer frå nordlege strøk er prega av høg syre og lågare utvikling av fenolar, noko som gjer vinlagingsteknikkar ekstra viktige.
– Musserande vin er eitt av områda der nordlege produsentar har eit naturleg fortrinn. Kombinasjonen av syre, frisk aromaprofil og moderat sukker gjer at druer som Solaris eignar seg godt, seier Øvsthus.
Noreg har no teke dei første nødvendige stega for å vere ein del av utviklinga av nordleg vinproduksjon.
– Med etableringa av dei to forsøksfelta i NIBIO og planane om eit hovudprosjekt i 2026, byggjer vi i eit kunnskapsgrunnlag som aldri har eksistert før i norsk vinproduksjon. No handlar det om å teste, evaluere og byggje kunnskapen vidare i eit framtidig prosjekt, avsluttar Øvsthus.
Nøkkelord
Kontakter
Ingunn ØvsthusNIBIO - Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tel:(+47) 482 07 250ingunn.ovsthus@nibio.noBilder











Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Trenden fortsetter: færre, men større gårdsbruk10.3.2026 15:01:14 CET | Pressemelding
Antall jordbruksbedrifter i Norge er nesten halvert siden 1999. Samtidig blir brukene større og mer spesialiserte. Det viser den årlige publikasjonen «Utsyn over norsk landbruk».
– Jeg har ingen alternativer til torv10.3.2026 10:19:32 CET | Pressemelding
Fra nyttår ble det forbudt å åpne nye torvuttak i Norge. Hensikten er å redusere presset på myrene våre, men på sikt kan forbudet skape store problemer for norsk grønnsakproduksjon.
Helhetlig planlegging gir bedre vannmiljø i jordbruket5.3.2026 13:02:44 CET | Pressemelding
Flom, tørke og tap av jord og næringsstoffer er velkjente utfordringer i jordbruksområder – og klimaendringene forsterker dem. I EU-prosjektet OPTAIN har forskere, forvaltning og bønder fra flere land samarbeidet om å finne ut hvordan små, naturbaserte tiltak kan redusere tap av jord og næringsstoffer, holde tilbake vann og dempe flom, avrenning og erosjon.
Ny rapport samler kunnskap om beitedyras klimapåvirkning5.3.2026 10:07:05 CET | Pressemelding
Hvordan påvirker beitedyr klimaet? En ny rapport fra NIBIO gir en samlet gjennomgang av utslipp, karbonopptak og arealeffekter knyttet til beiting i Norge. Konklusjonen er at klimaeffektene er mer sammensatte enn ofte framstilt – og at bevaring av eksisterende beiter er viktigere enn å rydde nye.
Solbær - små bær med stort innhold3.3.2026 12:21:20 CET | Pressemelding
Solbær har fortsatt en naturlig plass i mange norske hager. En ny rapport viser at bærene inneholder flere interessante næringsstoffer – samtidig som strenge regler begrenser hva man kan si om helseeffekter.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom