CRISPR får grønt lys i EU – Norge følger etter

NIBIO-forsker Tage Thorstensen og teamet hans har stått bak både Norges første genredigerte matplante og verdens første CRISPR-redigerte isbergsalat med økt resistens mot råtesopp. Strenge regler har hittil hindret videre testing i åker og bruk i markedet. Nå har EU gjort et midlertidig vedtak om nye regler som gjør det enklere å bruke genredigering med gensaksen CRISPR på planter uten at de automatisk regnes som GMO (genmodifiserte planter). Oppmykningen av regelverket i EU omfattes av EØS-avtalen og vil derfor få betydning for Norge– og for forskerteamet i NIBIO.

Norge må følge etter

CRISPR-teknologi gjør det mulig å målrettet slå av gener som gjør en plante mottagelig for sykdom og stress. Du kan også slå av gener som lager stoffer man ikke ønsker.

Mer hardføre planter kan blant annet redusere behovet for plantevernmidler i landbruket. CRISPR-teknologien skiller seg fra GMO fordi man bruker målrettet genredigering uten å innføre fremmede gener, mens GMO tradisjonelt innebærer at gener fra andre arter settes inn i planten.

– Etter mer enn ti år med diskusjoner har EU gjort et midlertidig vedtak om at genredigerte planter skal behandles etter samme lovverk som andre planter, sier Tage Thorstensen fornøyd. Han forteller at nyheten om lovendringen kom på dagen 10 år etter at han skrev en kronikk om mulighetene for bruk av CRISPR i avisa Dagens Næringsliv.

– Det var et morsomt sammentreff, kommenterer han.

Lovendringen må gjennom noen flere skritt i EU før endelig vedtak. 28. januar stemte EU-parlamentets miljøkomite (ENVI) for vedtaket, og dermed er den endelige lovendringen som er forventet i april, ett skritt nærmere. Deretter vil det ta et par år før loven blir iverksatt i praksis.

De nye reglene gjelder planter der genredigeringen ikke har ført til innføring av fremmed DNA, men der endringene tilsvarer mutasjoner som også kan oppstå naturlig.

– Slike planter skal nå ikke reguleres strengere enn andre planter, sier Thorstensen.

Skal ikke merkes

Et sentralt krav har vært at det skal være åpenhet rundt patenter. Etter lange diskusjoner om patenter og merking ble det åpnet for patentering – men at disse må registreres i en database og at de skal kunne lisensieres på likeverdige og rettferdige vilkår. Det skal ikke være lov å patentere egenskaper eller sekvenser som forekommer i naturen.

– Nå legges det opp til at planter som er genredigerte kan patenteres, men ettersom lisensene må være rettferdige betyr det at ingen skal kunne blokkere andre fra å bruke teknologien, sier Thorstensen.

– Dette gjør CRISPR-teknologien tilgjengelig for bønder og foredlere, samtidig som det gir insentiver for bioteknologiselskaper til å investere penger i utvikling av nye genredigerte sorter, påpeker han.

Genredigerte produkter vil ikke måtte merkes i butikken, men frøene skal merkes, slik at produsentene selv kan velge.

– Forbrukeren vil dermed ikke møte en «genredigert gulrot» i butikkhyllen. Denne avklaringen har vært viktig.

– Mange land har ventet i et tiår på dette vedtaket. Beslutningen er helt avgjørende for videre kommersialisering og for å kunne ta teknologien i bruk i praksis, sier NIBIO-forskeren.

Nå venter han spent på hvor raskt de nye reglene vil bli iverksatt. Han har imidlertid et håp om at det allerede i år kan bli mulig å sette den genredigerte salaten ut i en vanlig åker som en del av forskningen.

Vil jobbe med viktige norske matplanter

NIBIO bygger nå opp CRISPR-infrastruktur, og nye vekstrom står allerede ferdige.

Fremover vil forskerne fortsette arbeidet med å utvikle nye salatsorter som er mer tolerante mot soppsykdommer. Slike sykdommer kan føre til store avlingstap med betydelige økonomiske konsekvenser for norske produsenter.

– Det er også stor interesse for NIBIOs arbeid med genredigering i potet. Potet er en svært viktig kulturplante. Den er en grunnleggende matplante og relativt enkel å arbeide med, sammenlignet med mange andre arter. Vi jobber blant annet med å utvikle Norges første tørråteresistente potet, forteller forskeren.

Genredigerte epler som ikke blir brune og som er mer resistente mot skurv, er et annet viktig prosjekt.

– Genredigering er ikke løsningen på alt, men sammenlignet med det som allerede er akseptert, er det et svært viktig verktøy. Foreløpig har vi i Norge kunnet kjøpe oss ut av problemene når det gjelder matproduksjon, men det holder ikke på sikt, avslutter Thorstensen.