Nytt myrregelverk skaper stort engasjement

På vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), har Miljødirektoratet gjennomført en høring av departementenes forslag om forbud mot nedbygging av myr. Miljødirektoratet har nå levert høringsoppsummeringen og en anbefaling til departementene. Miljødirektoratets oppsummering og anbefaling ligger som vedlegg til denne saken.

Nesten 300 kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner har gitt innspill i høringsrunden.

– Høringsuttalelsene viser at det er forståelse for at vi må ta vare på myr for å redusere klimagassutslipp og tap av naturmangfold. Det er likevel forskjellige synspunkter på hvordan et forbud skal utformes, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

Vil unngå at myr bygges ned

Målet med å forby nedbygging av myr er å hindre at klimagasser som ligger lagret i myra slippes ut, sikre framtidig lagring av klimagasser og bevare de over 600 rødlista artene som er tilknyttet myr. Myr er i tillegg viktig i forbindelse med klimatilpasning, gjennom å dempe effekten av flom, og være en barriere mot spredning av skogbranner.

– Miljødirektoratet støtter KDD og KLDs forslag til forbud mot nedbygging av myr. For at forbudet skal få en reell effekt, må forbudet gjelde all myr. Vi tilrår også at det stilles krav om klar interesseovervekt for at en reguleringsplan kan åpne for nedbygging av myr, og at forbudet gjelder for alle reguleringsplaner, sier miljødirektør Hilde Singsaas.  

Mange kommuner ønsker ikke et forbud i vedtatte planer

Departementene ba blant annet om innspill på om forbudet kun bør gjelde for reguleringsplaner som vedtas etter forbudet trer i kraft, eller om det også bør gjelde for myrområder som allerede er regulert.

– Mange ubebygde myrområder er allerede regulert. Med dagens utbyggingstakt kan myr bygges ned i over 100 år til, hvis forbudet ikke skal gjelde disse områdene, sier Hilde Singsaas.

Mange kommuner og næringsaktører er imot at forbudet skal gjelde allerede vedtatte planer og mener at dette vil gi uforutsigbarhet. Flere kommuner påpeker også at planvask av gamle planer vil være ressurskrevende. Det er likevel en del kommuner som gir sin tilslutning til forslaget.

Ønsker ulike definisjoner av myr

Høringen viser at det er ulike meninger om hvordan myr bør defineres i forbudet. Flere er enige i forslaget om at forbudet bør gjelde alle arealer med myrvegetasjon og torvdannelse.

Samtidig mener mange at forbudet kun bør gjelde myr med minst 30 cm torvdybde eller mer, eller eventuelt knyttes til en viss arealstørrelse.

Miljødirektoratet anbefaler å gå videre med det opprinnelige forslaget om å omfatte all myr. Omtrent 30 prosent av våre myrområder er under 30 cm dype. Til sammen er dette viktige områder for naturmangfold, og de lagrer mye karbon.

Krav til interesseovervekt

Departementene ba om innspill på om det bør stilles krav til klar interesseovervekt for at en reguleringsplan kan åpne for nedbygging av myr.

Et slikt krav vil bety at bygging i myr bare kan tillates hvis fordelene er mye større enn ulempene, for eksempel at samfunnsnytten er så stor at den oppveier tapet av natur.

Omtrent halvparten av kommunene som har gitt høringsinnspill har svart at dette allerede ivaretas av kommunens egen saksbehandling, og at det derfor er en unødvendig formulering. Andre høringsinstanser, særlig miljøorganisasjoner, mener et krav om klar interesseovervekt er nødvendig for å unngå uthuling av forbudet.

– Vi anbefaler å stille krav om klar interesseovervekt før utbygging i myr kan vedtas. Erfaringene fra strandsonen viser hvorfor dette er nødvendig, der vi ser mye nedbygging selv med et forbud. Uten tydelige vilkår risikerer vi at det samme skjer med myra, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Se høringen og alle høringsinnspillene her: Forslag om endring av plan- og bygningsloven - forbud mot nedbygging av myr - miljodirektoratet.no

Fakta: Oppsummering av Miljødirektoratets anbefaling

Miljødirektoratet anbefaler at departementene opprettholder sitt forslag til forbud slik det ble sendt på høring:

• Forbudet skal gjelde alle reguleringsplaner, også de som allerede er vedtatt.
• Myr skal defineres som alt areal med myrvegetasjon og torvdannelse, og ikke avgrenses på tykkelse.
• Det skal være en klar overvekt av interesser for at en reguleringsplan kan åpne for nedbygging av myr.

Miljødirektoratet foreslår også at departementene tar inn to tillegg i lovteksten:

1. Et uttrykkelig unntak for vedlikehold av eksisterende anlegg i et nytt, sjette ledd i § 1‑8 a.
2. En justert formulering av § 1‑8 femte ledd: "Forbudet mot nedbygging av myr gjelder ikke der det etter ikrafttredelsen av § 1‑8 a er vedtatt en rettslig bindende reguleringsplan."

Fakta: Tidslinje

• Juni 2021: Regjeringen la fram en egen naturstrategi for våtmark med mål om å 1) bremse dagens nedbyggingstakt for våtmark, og 2) bedre den økologiske tilstanden i våtmark.
• Desember 2022: Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023.
• Mars 2023: Klima- og Miljødepartementet gir Miljødirektoratet i oppdrag om å utrede forbud mot nedbygging av og foreslå lovforslag plassert i naturmangfoldloven.
• Desember 2023: Miljødirektoratet oversender tilrådning om forbud mot nedbygging av myr til departementene.
• Juli 2025: Miljødirektoratet sendte Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementets forslag til endring av plan- og bygningsloven på offentlig høring med frist 1. november 2025.
• Januar 2026: Miljødirektoratet sender høringsoppsummering og en anbefaling basert på innspillene til Kommunal- og distriktsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.