Nedgang i erstattede tap av tamrein og sau til rovvilt

– Det er veldig fint å se at tapet til rovvilt har gått ned. De som driver med tamrein står overfor flere utfordringer, og rovvilt er en av disse. Vi jobber med mange tiltak som vi håper skal bidra til å redusere tapene ytterligere, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Dyreeiere har rett til full erstatning når fredet rovvilt som gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn er årsak til tap av tamrein.

I reindriftsåret 2024/2025 ble det søkt om erstatning for rundt 74 000 tamrein som tapt til rovvilt. Etter statsforvalternes vurdering av søknadene ble rundt 19 000 tamrein erstattet, en nedgang fra nærmere 21 000 i 2023/2024.

Nedgangen skyldes først og fremst en nedgang i tap til jerv og kongeørn. Totalt ble det utbetalt over 108 millioner kroner i erstatning for tap av tamrein til rovvilt.

Erstatningsoppgjøret for sau viser en liten nedgang i sau tapt til fredet rovvilt. Etter siste beitesesong er det erstattet knapt 15 000 sau og lam, mot 17 000 året før. Det er størst nedgang i tap til bjørn og ulv.

– Det kan være vanskelig å finne kadaver av både sau og tamrein, og mange dyr forsvinner i utmarka uten at en kjenner til dødsårsaken. Ettersom sau og lam individmerkes og har en begrenset utmarksperiode, er det likevel litt enklere å ha oversikt over disse enn tamrein, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.

Se Rovbase.no for oppdaterte tall og grafer.

Få funn av tapte tamrein

De aller fleste dyr som omsøkes tapt til rovvilt blir ikke gjenfunnet.  Driftsformen gir begrenset oversikt over hver enkelt rein, og døde dyr forsvinner raskt som følge av åtseletere, forråtnelse på sommeren og snøforhold på vinteren. Dette gjør det krevende å gjenfinne kadaver.

Av tap det er søkt erstatning for, ble det meldt inn 1 557 kadaver til Statens naturoppsyn for undersøkelse av rovviltskade. Av disse ble 904 kadaver påvist tapt til rovviltartene gaupe, jerv, kongeørn, ulv og bjørn. Det utgjør 1,2 prosent av de 74 280 tamreinene det ble søkt om erstatning for, og 4,7 prosent av tapet det ble utbetalt erstatning for.

Se oversikt over påviste tap til rovvilt i rovbase: https://rovbase.no/rapport/rovviltskadenorge

For å sannsynliggjøre de reelle tapene gjør statsforvalteren en bred kunnskapsvurdering. Overvåkingsdata om rovviltartene, kadaverfunn, kunnskap om hvor mange rein forskjellige rovdyr kan ta, flokkstruktur og erfaringsbasert kunnskap brukes sammen for å vurdere sannsynligheten for tap.

– Det er en utfordring for alle involverte i erstatningsordningen at det er vanskelig å dokumentere tapsårsak. Da må statsforvalteren bruke annen tilgjengelig kunnskap for å underbygge rovvilttap, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.

Store utmarksområder og beitekrise i reindriften

Reindriften følger årstidsbeite og benytter store utmarksområder gjennom hele året. Det er flere årsaker enn skader fra rovvilt som fører til tap av rein.

Ifølge Landbruksdirektoratet ble reindriftsåret sterkt preget av en omfattende beitekrise vinteren 2024/2025, en av de mest alvorlige på flere år. Omtrent 147 000 rein, tilsvarende 68 prosent av vinterflokkene i Nordland, Troms og Finnmark, ble berørt av nedisete beiter.

Les mer om dette i Ressursregnskap for reindriftsnæringen 2024–2025 | Landbruksdirektoratet

Årsaken til krisen var skiftende vær med mildvær, regn, kulde og vind som førte til harde og islagte snølag. Dette gjorde det vanskelig for reinen å grave seg ned til beiter.

En effekt av dette er at flere rein dør av andre årsaker enn rovdyr, som sykdom og sult, men også at rovvilt kan gjøre større skader når dyrene er i dårlig kondisjon.

Ekstra innsats for uttak av skadegjørende rovvilt

Miljødirektoratet jobber for å følge opp Stortingets todelte mål om å ivareta bestander av rovvilt, og å begrense skader på beitedyr.

– Rovvilt er en stor utfordring i en del reinbeitedistrikter. Bestanden av gaupe reguleres stort sett godt med kvotejakt, men for jerv er det behov for ytterligere tiltak. Miljødirektoratet har derfor iverksatt ekstraordinære uttak av rovvilt for å redusere skader på beitenæringene, og har særlig fokus på kalvingsområder for tamrein, sier miljødirektør Singsaas.

Dette er oppdrag som årlig har blitt gitt til Statens naturoppsyn for å begrense skader i tapsutsatte områder. I fjor gjennomførte vi uttak av 43 jerver, hvorav 20 voksne dyr og 23 valper. Valpene ble felt i forbindelse med 9 hiuttak, hvor 7 av disse var i områder for å begrense skader til tamrein.

Så langt denne vinteren har direktoratet besluttet ekstraordinære uttak i Finnmark, Nordland og Trøndelag for å begrense skader på tamrein. I tillegg har vi besluttet uttak i Møre og Romsdal og Vestlandet for å begrense skader på sau. Til sammen åtte jerver er felt per nå.

– Vi vil vurdere behov for å unngå skade på tamrein og sau i andre områder etter hvert som vi mottar mer informasjon, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

Les mer om forvaltnng av Jerv i Norge

Ler mer om forvaltning av Gaupe i Norge

Fylkesvise oversikter

NB: De konkrete tallene her kan endre seg noe som følge av behandling av klager. Se Rovbase.no for oppdaterte tall.

Finnmark: 
Hovedandelen av tamreindriften utøves i Finnmark, og er det fylket hvor det tapes mest dyr. I 2024/2025 ble det omsøkt tap av 53 774 tamrein til rovdyr, opp fra 51 491 året før. Antallet erstattede dyr holder seg like vel på samme nivå (Fra 10 471 til 10 233). Det ble funnet og innlevert 588 kadaver og av disse ble 327 påvist tapt til rovvilt.

Kongeørn var den største skadevolderen i fylket, med 3 963 erstattede rein, hovedsakelig kalv. Deretter fulgte gaupe (2 540) og jerv (2 549).

Tallene for andre fylker viser noe høyere andel kadaverfunn, men utfordringsbildet er likt.

Troms: 
Omsøkt 5266 tamrein tapt til rovvilt, totalt erstattet 1812 tamrein tapt til rovvilt. Det ble innlevert 345 dyr til undersøkelse og av disse ble det påvis 281 kadaver tapt til rovvilt. Det er erstattet 867 tamrein tapt til kongeørn, 605 dyr tapt til gaupe, jerv 332, 0 til ulv og bjørn.

Nordland:
Omsøkt 6904 tamrein tapt til rovvilt, totalt erstattet 3354, 332 påviste kadaver tapt til rovvilt. Erstattet til gaupe 1550 tamrein, jerv 1221, kongeørn 391, bjørn 16, og 0 tap til ulv.

Trøndelag/Innlandet:
Omsøkt 8161 tamrein, erstattet totalt 4203, jerv 1702, gaupe 1296, kongeørn 633, bjørn 230

FAKTABOKS: Rovvilt som skadevolder på rein nasjonalt

De største skadevolderne på tamrein i 2024/2025 var:

• Gaupe: 6008 dyr (svak økning fra 5 884)
• Kongeørn: 5 897 dyr (nedgang fra 6 793)
• Jerv: 5 885 dyr (nedgang fra 6 810)
• Bjørn: 412 dyr (nedgang fra 452)
• Ulv: 307 dyr (økning fra 250)
• Ukjent fredet rovvilt (ikke mulig å fastslå hvilken rovviltart): 559 dyr

NB: De konkrete tallene her kan endre seg noe som følge av behandling av klager. Se Rovbase.no for oppdaterte tall.

FAKTABOKS: Hvor mange rein tar hvert rovdyr?

Forskning på GPS-merkede gauper og jerver og bjørner har bidratt til bedre kunnskap om predasjonstakt – det vil si hvor mange rein hvert rovdyr tar. Tapstallene varierer betydelig mellom arter og ulike regioner og årstider. Det er mange årsaker til denne variasjonen.

• I sørlige områder er det større bestander av rådyr og hjort som er foretrukket føde for rovdyr.
• Det er stor variasjon i hvor store hjemmeområder gaupe og jerv benytter og hvor stor overlapp det er med reinbeiteområder.

• I områder med rein på vinterbeite i Troms og Finnmark er anslått predasjon for en gaupefamiliegruppe  224 rein per år.
• I Nord-Trøndelag er predasjonstakten beregnet til 111 rein per familiegruppe av gaupe.
• Beregnet tap per yngling av jerv er på 303 rein per yngling i Finnmark, og 140 per yngling i Troms og Nord-Trøndelag.

Les mer om kunnskapen om rovvilt og byttedyr på Ninas hjemmeside: Rovvilt og byttedyr