Sier ja til forsøksutsetting av genmodifiserte poteter

Det er første gang det søkes om slik utsetting i Norge siden feltforsøk med genmodifiserte poteter ble godkjent og gjennomført på Kvithamar i 1992. Søker er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert helse- og miljørisiko av utsettingen.

– Med bakgrunn i VKMs vurdering har vi vurdert at feltforsøket ikke innebærer farer for helse og miljø. Potet har ikke evne til å overleve eller spre seg utenfor dyrkede områder over tid, og det finnes ikke norske arter den kan krysse seg med, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

De genmodifiserte potetene skal ikke benyttes som mat og fôr, og destrueres etter endt forsøk.

Potetene har fått satt inn resistensgener fra ville potetslektninger. Søker har oppgitt at hensikten med forsøket er å undersøke om de introduserte genene gjør potetene mer motstandsdyktige mot tørråte under norske forhold.

Søker har foreslått flere risikoreduserende tiltak, som ifølge VKM reduserer sannsynlighet for at de genmodifiserte potetlinjene overlever og spres fra feltforsøket.

Ettersom potetene ikke skal benyttes til mat og fôr, har VKM kun vurdert helserisiko ved kontakt og uforutsett inntak av poteten. VKM vurderer at genmodifiseringen ikke har tilført poteten stoffer som er skadelige. Miljødirektoratet vurderer at den dermed er trygg ut ifra omsøkt bruk.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø: Ingen farer identifisert ved feltforsøk med tørråteresistent potet

Skal settes ut i NIBIOs forskningsfelt

De genmodifiserte potetene er utviklet ved The Sainsbury Laboratory i England. NIBIO planlegger å importere vevskulturer fra utvikler, og dyrke fram planter i lukkede, kontrollerte anlegg. Tilsvarende genmodifiserte poteter har tidligere vært prøvd ut i feltforsøk i England.

Utsettingen skal gjennomføres på NIBIOs forskningsfelt i Ås kommune i perioden 1. april – 15. oktober i 2027, med gjentak av forsøket i 2028 og 2029 ved behov. Det kan settes ut inntil 200 genmodifiserte planter per år.

Nye bestemmelser skal legge til rette for forskning og utvikling

Den 1.oktober 2025 trådte nye bestemmelser i genteknologiloven i kraft. Dette betyr blant annet at forskningsforsøk, som feltforsøk med genmodifiserte planter, som hovedregel kan godkjennes uten å vurdere lovens kriterier om bidrag til bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etisk forsvarlighet.

Regelverksendringene er gjort blant annet for å legge til rette for forskning og utvikling. I denne saken har Miljødirektoratet derfor vurdert at feltforsøket kan godkjennes uten slik vurdering.

For søknader om omsetning gjelder fremdeles kravet om vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

Forsøket skal bidra til ny kunnskap på området

Feltforsøket skal bidra til å undersøke om metoden kan bidra til mindre sykdom i potetavlinger. Dersom genene gir økt motstandsdyktighet mot tørråte, kan dette ifølge søker bidra til redusert bruk av plantevernmidler og dermed mer bærekraftig kontroll av tørråte i norsk potetproduksjon.

Søknaden har vært på offentlig høring, hvor seks instanser uttalte seg. Alle anerkjente VKMs risikovurdering, og ingen ga innspill om å avslå søknaden.

Tillatelsen gjelder fram til 15. oktober 2029. Søker skal rapportere til Miljødirektoratet fra utsettingen hvert år etter gjennomført forsøk, samt gi en sluttrapport etter feltforsøket er avsluttet.

Lenke GMO-temaside hos Miljødirektoratet: Om genmodifiserte organismer (GMO) - miljodirektoratet.no

Les vedtaket fra Miljødirektoratet i dokumenter under: