Satser på mangfold, endrer bruken av moderat kjønnskvotering

Av: Simon Gramvik, Kifinfo

– Vi må jobbe mer målrettet og konstruktivt med mangfold i bred forstand, sier Johannes Waage Løvhaug, direktør for Forskningsrådets avdeling for forsknings- og innovasjonssystemet.

Nå har styret i Forskningsrådet godkjent en ny plan for kjønnsbalanse, kjønnsperspektiver og mangfold.

I forrige plan var det flere som savnet mangfoldsperspektivet. Ifølge Løvhaug skal likestillingsarbeidet i Forskningsrådet nå være både bredere og mer handlingsorientert.

Noe av bakgrunnen er ifølge Løvhaug at de ønsker å oppdatere Forskningsrådets arbeid i tråd med utviklingen på feltet, blant annet i EU.

– Et formål med den nye planen er å være mer konkret. Vi må spørre: Hva skal vi faktisk gjøre?

Svaret er en plan som blant annet ønsker at flere utlysninger stiller krav om kjønn- og mangfoldsperspektiver, og veiledning til både søkere og fageksperter skal styrkes. Samtidig skal moderat kjønnskvotering som generell praksis fases ut. 

Løvhaug presiserer:

– Forskningsrådet slutter ikke å bruke moderat kjønnskvotering. Vi skal fortsette med kvotering der det er nødvendig og juridisk riktig. I noen felter er det fortsatt kjønnsubalanse, og vi vil derfor bruke virkemiddelet mer målrettet.

Vil arbeide mot diskriminering av internasjonale forskere

I tiltak sju peker planen på to grupper som skal få særskilt oppmerksomhet. Det ene er internasjonalt rekrutterte forskere. Det andre er innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. «Dette er også områder hvor Forskningsrådet må forsterke sin innsats», heter det i planen.

Bakgrunnen er at forskningssystemet har forandret seg.

– Blant annet har sikkerhetsproblematikken kommet tungt inn i forskningsverdenen. Det gjør internasjonalt samarbeid og forskermobilitet vanskeligere i noen sammenhenger, forklarer Løvhaug:

– Nå ser vi eksempler på at enkeltforskere ikke får nødvendig klarering, fordi de kommer fra land som ikke er allierte. Da kan de få problemer med å jobbe på prosjekter som innebærer sikkerhetsrisiko.

Det kan ifølge Løvhaug føre til at forskere opplever at de blir diskriminert.

– Dette er et vanskelig landskap å navigere i og hvor forskjellige hensyn må veies opp mot hverandre, legger han til.

Unngå et A- og B-lag

– Men internasjonale forskere og innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn er to helt forskjellige grupper, den ene er overrepresentert, den andre underrepresentert?

– Ja, det er riktig at det er forskjellige grupper med forskjellige utfordringer, svarer Løvhaug.

– Diskusjonen i vårt styresystem gikk på om vi burde løfte fram noen grupper som fortjener spesiell oppmerksomhet, og da var det disse to.

– Er det noen konkrete tiltak dere vurderer?

– Det er ikke konkretisert ennå. Vi må gå inn og se nærmere på hva vi skal gjøre – og det må være ulike tiltak for de ulike gruppene, understreker Løvhaug.

– Så tiltaket handler ikke om å styrke rekrutteringen av internasjonale forskere?

– På noen felt kan det handle om økt internasjonal rekruttering. Men i denne sammenhengen handler det mer om hvordan internasjonalt rekrutterte forskere opplever arbeidssituasjonen sin.

– Det kan være sikkerhetsklarering, som jeg nevnte, at man får A- og B-lag i forskningsmiljøer, at noen får tilgang til for eksempel noen infrastrukturer og andre ikke, sier han.

– Veldig positivt

– I en tid og en kontekst hvor det internasjonalt strammes inn på tiltak for kjønnsbalanse og mangfold, er det veldig positivt at Forskningsrådet står stødig i en forpliktelse til å jobbe for inkludering og like muligheter, skriver Liza Reisel, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og medlem i Kif-komiteen i en e-post til Kifinfo.

Reisel støtter tiltaket om å fase ut moderat kjønnskvotering som generell praksis.

– Hva tenker du om å fase ut moderat kjønnskvotering når det ender opp så ubalansert som Khrono skrev om ordningen Fripro?

– Jeg vet ikke årsaken til at det ble særlig lav tilslagsprosent for kvinner i den siste runden på Fripro. Det må være et mønster over tid før man kan spekulere i om det er systematisk forskjellsbehandling, sier Liza Reisel.

Hun understreker at dersom et slik mønster vedvarer, så bør Forskningsrådet undersøke om det handler om porteføljestyrenes tildelinger eller fagpanelenes vurderinger og karaktersetting.

– Dersom det viser seg å være en systematisk «kjønnsskjevhet» i fagpanelenes vurderinger, vil ikke moderat kvotering bidra til utjevning, ettersom porteføljestyrene bare vurderer de søknadene som kommer over terskelverdien i karakterer, svarer Reisel.

Ikke lenger en utfordring?

Likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter Forskningsrådet sin tolkning om at kjønnskvotering skal opphøre når ønsket resultat er oppnådd.

– Men det ville vært nyttig om det stod noe i planen om hvilke mål som konkret er oppnådd. Da kunne andre også gjort en vurdering av det Forskningsrådet skriver om at kjønnsbalanse ikke lenger en utfordring, skriver Knut Oftung, fagdirektør for menn og likestilling i LDO, på e-post.

– Et annet spørsmål rundt formuleringen «ikke lenger en utfordring» er om dette måles ved et gjennomsnittstall for alle søknader eller om det er brutt ned på ulike fagfelt.

– Det er vel grunn til å tro at enkelte fagfelt fremdeles har det som her kalles utfordringer, sier Oftung.

Moderat kjønnskvotering skal nå bare brukes «når det er dokumentert stor ubalanse i et presist og avgrenset område», står det i planen.

Ifølge Løvhaug fra Forskningsrådet vil det her være særlig snakk om å bruke det i forbindelse med konkrete utlysninger. Et eksempel kan være teknologifag, hvor det fremdeles er stor kjønnsubalanse blant forskerpersonalet.

Les hele saken hos Kifinfo