Porno i norsk presse: dekkes som underholdning og kjendisstoff

Tekst: Anne Bitsch, frilansjournalist/Kildens nyhetsmagasin

– Norske medier lar kommersiell medielogikk styre alt fra bildebruk til kilder og vinkling i sin dekning av porno, sier Liv Iren Hognestad. 

Hun er førstelektor ved NLA Høgskolen i Kristiansand og har sammen med kollegaen Hilde Kristin Dahlstrøm analysert 583 artikler om porno i perioden 2020–2023. Artiklene var hentet fra VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK og TV2. 

Bakgrunnen for forskningen er den økte tilgjengeligheten og det relativt høye forbruket av pornografi, både blant unge og voksne. Ifølge Medietilsynet rapporterer over halvparten av norske ungdommer mellom 13–18 år å ha sett på pornografi på nettet. 

Overgrep blir lite problematisert

Studien startet blant annet som følge av en del medieoppslag lokalt, blant annet i Fædrelandsvennen og NRK, som publiserte saker som antydet en forbindelse mellom overgrep og porno.

– Da var en ansatt ved overgrepsmottaket og lederen for seksjon for grov vold og seksuelle overgrep ved Agder politidistrikt ute og advarte mot alvorlige og stadig grovere overgrep blant unge overgripere og ofre. 

Denne koblingen har forskere og feministiske aktivister lenge vært opptatt av, og er et tema som vekker engasjement og debatt, både i offentligheten og forskermiljøene. 

Forskningen på feltet gir imidlertid ikke entydige svar på om en slik sammenheng eksisterer. Noen studier viser at menn med høy fiendtlighet mot kvinner også har et høyt forbruk av porno med aggressivt innhold, og dermed kan befinne seg i en risikogruppe for å utøve seksuell vold. Andre studier peker på at pornografi ikke i seg selv utløser vold, men at den kan være én av mange negative faktorer.

Får mer oppmerksomhet på Sørlandet

– Perspektivet på forholdet mellom porno og negativ seksualkultur har fått en del oppmerksomhet lokalt her på Sørlandet, men vi fant veldig lite av det i vårt landsdekkende materiale, uttaler Hognestad videre. Det var porno som underholdningselement som suverent dominerte den nasjonale mediedekningen i 2020–2023.

Hognestad forteller også at politikere i liten grad ble brukt som kilder i mediedekningen. Bortsett fra noen kritiske utspill om plattformen OnlyFans fra tidligere barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som hadde en politisk agenda om å begrense pornobruken.

OnlyFans er et nettsted der brukere poster seksuelt innhold som andre brukere betaler penger for å se. Debatten om plattformen gikk sommeren 2021 der den kristne ministeren kritiserte nettstedet for å påvirke unges oppvekst på en negativ måte. Ropstad uttalte blant annet til avisen Dagen at han var bekymret for at unge mistet kontrollen dersom pornografisk materiale ble spredt. 

Lim-og-klipp-saker

I stedet for politikere og fagpersoner var kildene ofte utenlandske, typisk lim-og-klipp-saker. Dette funnet overrasket de to forskerne. 

– Vi var ikke var forberedt på at utenlandske medier ble brukt som kilde, sier Hognestad. 

Hun tror den høye andelen siteringer fra lett tilgjengelige utenlandske medier kan handle om at slike saker er billige å produsere og klikkvennlige. Det kan føres tilbake til en medielogikk der minimal arbeidsinnsats belønnes med mange lesere, men som dessverre kan resultere i lavere kvalitet på journalistikken.

Også her er det forskjeller mellom mediehusene, men ikke så store som man skulle tro, forklarer Hognestad videre:

– Dagbladet og TV 2 har mye underholdning, de har mange kjendiser. Mens NRK helt tydelig har flest saker med flere kilder, som vi tenker er et kvalitetsstempel. Men samtidig ser vi at flertallet av sakene til NRK enten har få eller ingen muntlige kilder, og også refererer til utenlandske medier. Så det er ganske stort spenn her, utdyper forskeren.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin