Salderer budsjettforlik med økt lovbrudd

I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett var det i «post 86 Gebyr for brot», lagt inn inntekter fra gebyr som er blitt ilagt virksomheter for brudd på arbeidsmiljøregelverket. I budsjettforliket forslås dette økt med 30 500 000 kroner, som er en fordobling fra opprinnelig budsjettforslag på 29 450 000 kroner. 

Bryter med rettssikkerheten

– Det er klart at brudd på regelverk skal få konsekvenser. Her er også administrative sanksjoner et formålstjenlig verktøy, så fremt det brukes forsvarlig. Ifølge en undersøkelse som Regnskap Norge fikk utført for et drøyt år siden, har bruken av overtredelsesgebyr eksplodert med en 16 dobling av lovhjemler på 20 år uten at det er innebygd tilstrekkelig rettssikkerhet for den overtredelsesgebyret rettes mot. Det mangler gode nok retningslinjer for ileggelse og utmåling, og klagebehandlingen gir ikke tilstrekkelig objektivitet. Dette bryter med sentrale rettssikkerhetsprinsipper, sier Rune Aale-Hansen adm. direktør i Regnskap Norge.

Budsjetteres med økt lovbrudd

– Da Stortinget før sommeren behandlet forslag til ny forvaltningslov, kom det erkjennelse av dette problemet da det ble fattet følgende vedtak: 

«En bedre regulering i bruk av administrative sanksjoner er nødvendig for å sikre at den moderne forvaltningens virkemiddelbruk balanseres med tydelige rettssikkerhetsgarantier. Dette er en forutsetning for å bevare tilliten til forvaltningen og styrke rettsstatens legitimitet.» Når forlikspartiene salderer budsjettet med en dobling av overtredelsesgebyr på et område, er det litt spesielt. Realiteten er at det budsjetteres med økt lovbrudd, noe myndighetene aktivt jobber for at ikke skal skje, eller at ileggelsene skal skjerpes inn enda mer. Det siste underbygger i tilfelle de manglende retningslinjene og forutsigbarhet i utmålingen, sier Aale-Hansen.

Vanskelig å etterleve

Regnskap Norge-sjefen mener det er grunn til å merke seg følgende: – Undersøkelsen vår avdekket at Arbeidsdepartementet selv i en lang rekke saker brøt arbeidstidsbestemmelsene. Det alene viser at regelverket nå er blitt så komplisert at det nesten er umulig å etterleve til fulle. Myndighetene bør derfor konsentrere seg om å utvikle et godt regelverk som er lett å etterleve og som ikke påfører næringslivet unødvendige merbyrder, understreker Aale-Hansen.