Nye funn viser hvordan livet kan komme seg etter ekstreme miljøforandringer

Forskerne har identifisert over 30 000 knokler, tenner og koprolitter (fossil avføring) fra store fisker, tidlige haier, amfibier og flere typer marine reptiler. Samlet gir funnet et sjeldent øyeblikksbilde av hvor raskt havets økosystemer kan komme tilbake etter en global kollaps. 

- Dette fossillaget er en tidskapsel fra et hav etter verdens største katastrofe. Mangfoldet og den raske evolusjonen vi ser her, tvinger oss til å revurdere hvor raskt livet kan tilpasse seg etter en masseutryddelse sier Aubrey J. Roberts ved Naturhistorisk museum i Oslo. 

Raskere utvikling enn tidligere antatt 

Funnene viser at gjenoppbyggingen av marine økosystemer i høye breddegrader  kan ha gått langt raskere enn forskere tidligere har trodd. De marine reptilene som ble funnet i lagene var også allerede høyt spesialiserte. Dette tyder på at de hadde utviklet seg til havlevende former før eller svært kort tid etter utryddelsen.  

Funnene antyder at diversifiseringen av hai og reptiler kan ha skjedd i løpet av noen få millioner år, eller enda raskere. Tidligere har man antatt at dette har skjedd i løpet av 8-10 millioner år. 

Relevans for dagens klimaendringer 

Resultatene gir en ny og mer nyansert forståelse av hvordan livet kan komme seg etter ekstreme miljøforandringer. Kunnskapen er viktig for å forstå økosystemers motstandskraft også i møte med dagens raske klimatiske endringer. 

Bakgrunn 

I løpet av perm-trias masseutryddelsen, forsvant mer enn 90 prosent av alle marine arter. Fossiler fra gjenoppbygging av livet i havet har i stor grad blitt studert i avsetninger nærme ekvator, mens høyere breddegrader har vært underrepresentert. Svalbard, som på den tiden lå på omtrent 43° N på den nordlige kanten av superkontinentet Pangea, gir et sjeldent vindu inn i hvordan livet kom seg i kaldere havområder. 

Den svenske polarforskeren Adolf Nordenskiöld oppdaget de første fiskeøglefossilene på Svalbard allerede i 1864. Nå har et internasjonalt team ledet av Jørn H. Hurum gravd frem et lag som er bedre bevart og mer mangfoldig enn noe annet tidligere funnet i regionen. 

Funnets omfang: 800 kg knokler og tenner pakket i 36 poser (á 1 m²). 

Antall fossiler: over  30 000 

• Fragmenter av fisker i mange størrelser opptil 1-2 meter, inkludert lungefisk og kvastfinnede fisker. 

• Tenner fra flere arter av tidlige moderne haier og en utdødd haigruppe. 

• Biter av salamanderlignende panserpadder. 

• Tusenvis av skjelettdeler fra havlevende reptiler, tidlige fiskeøgler og andre grupper, som er opp til 5m i størrelse. 

Datering: Konodonttenner gir en alder på 248–249 millioner år siden. Isotopdateringer tyder på 249 millioner år gamle. 

Les mer på forskning.no og science.org.