Riksantikvaren vil frede området rundt Bergenhus

Bergenhus festning viser Bergens viktige rolle som handels- og maktsenter helt fra middelalderen og fram til i dag. 

– Historien til Bergen som levende havneby er uløselig knyttet til innseilingen til Vågen og Bergenhus festning, sier riksantikvar Hanna Geiran.  

– Nå ser vi fram til å få innspill i høringen. Vi vet at bergenserne engasjerer seg i historien til byen sin, og vi tror det kommer til å komme mange gode innspill, sier Geiran. 

Fredningen skal sikre at den fremtidige utviklingen i og rundt Vågen er forutsigbar, og at den skjer på festningens premisser. Bergen har alltid vært en havneby, og fredningen sikrer denne fortellingen for fremtiden. 

– Den nære tilknytningen til kulturmiljøet i og rundt Vågen er også viktig for verdensarven på Bryggen. Festningen er et symbol på byen, og sammen med Bryggen er Vågen helt unik i norsk og internasjonal sammenheng, sier Geiran. 

Områdefredningen på Bergenhus har vært varslet flere ganger, og den skal ivareta området rundt Bergenhus festning og Skuteviken. 

Selve festningen ble fredet ved forskrift i 2006, Skuteviksbodene i 1983, og Bryggen ble verdensarv i 1979. Det har helt fra starten vært intensjonen at festningsområdet skal ivaretas med en områdefredning. 

– Det er de største skipene, for eksempel cruiseskip og supplybåter, som begrensningene først og fremst vil gjelde, sier Geiran. 

– Relativt store fartøy, som for eksempel seilskip, mindre og mellomstore passasjerfartøy, store fiskefartøy og lystfartøy vil fortsatt kunne legge til i fredningsområdet som før, sier Geiran. 

Frist for å sende inn innspill er 1. februar. 

Nye regler sikrer nasjonalmonumentet 

I fredningsforslaget er fredningsområdet i havnen delt inn i ulike soner. Her er det to soner som har begrensninger for anløp av større fartøy. Den skal sikre opplevelsen av Bergenhus og kulturmiljøet rundt. Det foreligger også to alternativer til begrensninger. Felles for begge alternativer er at større skip nå som hovedregel skal legge til ved Skoltegrunnskaien. 

– Selv om fredningen kommer med begrensninger, så er de til for å sikre at området er tilgjengelig for Bergens befolkning også fra sjøen og fra områdene rundt. Dette er også et viktig punkt i kommuneplanen, vedtatt av Bergen kommune. Bergens identitet er nært knyttet til livet i havnen, sjøen og sjøfart, og fredningen sikrer den fortellingen om Vågen og Bergenhus for framtiden, sier Geiran. 

– Samtidig ønsker vi ikke fri tilgang for de største cruiseskipene og supplybåtene som ruver over festningsområdet. Det er dette vi ønsker å holde tilbake med disse begrensningene. Det skal ikke gjelde mindre fartøy, som eksempelvis vernede fartøy, og heller ikke Forsvarets kampfartøy, flåtebesøk og kongeskip, sier Geiran. 

Havnebyen Bergen 

Bergenhus og Sverresborg var det kongelige og kirkelige maktsenteret i Norge i middelalderen. 

Her finnes det rester etter anlegg fra middelalderen, som kirker, klosteranlegg, borg- og festningsanlegg, kongsgård og bispegård. 

Området, med bygninger og anlegg, spenner over et stort tidsrom, fra middelalder og fram til 1900-tallet. Bergenhus ble allerede på 1840-tallet omtalt som nasjonalmonument av blant annet J. C. Dahl, og er nevnt i tekster av Henrik Wergeland. I Skuteviken strekker sjøfartshistorien seg helt tilbake til middelalderen. Noen av sjøbodene stammer fra sent 1600-tall. Kulturmiljøet her er svært verdifullt, og ble fredet i 1983. Næringsvirksomheten var den samme her som på Bryggen, som i dag er en av Norges åtte steder på UNESCOs verdensarvliste. 

– Vår vurdering er at områdefredningen er nødvendig for å gi et godt, varig og forutsigbart vern og forvaltningsgrunnlag for området rundt festningen, sier Geiran. 

I 2024 var det 328 cruiseanløp til Bergen Havn, fordelt på Jekteviken, Hurtigrutekaien, og i fredingsområdet. Forslaget til regelverk i området vil få betyding for havnas kapasitet, men havna kan ta i mot de aller fleste skipene også i årene som kommer.