Kvinner har mer klær enn menn, men også strengere krav til hvordan de kler seg
– Vi fant at forventningspresset knyttet til hvordan kvinner kler seg påvirker størrelsen på garderobene. Samtidig er de mer bevisste rundt eget klesforbruk enn det menn er, forteller forsker Vilde Haugrønning.

Tekst: Susanne Dietrichson/Kildens nyhetsmagasin
Klær er bltt et klima- og miljøproblem. Vi produserer, kjøper og kaster enorme mengder, og kvinnelige forbrukere topper statistikken. Kvinner eier, kjøper og kaster mer klær enn menn.
Men hvorfor er det slik? En studie ved OsloMet finner at samfunnets forventninger til kvinners klær er sterkere og mer komplekse enn til menns.
– Kvinner har et større klesforbruk enn menn, men de tar også oftere ansvar for klærne i hele husholdningen, sier Vilde Haugrønning, stipendiat ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
Sammen med Ingrid Haugsrud har hun sammenliknet menn og kvinners garderober. Artikkelen inngår i doktorgradsavhandlingen hennes om forbruk, kjønn og klesmengder som skal leveres i løpet av høsten.
– Det nye med vår studie er at vi undersøker hvorfor kvinner har mest klær. Og vi fant at kvinner har et større forventningspress knyttet til hvordan de kler seg noe som påvirker garderobene. Samtidig er de mer bevisste rundt eget klesforbruk enn det menn er, forteller Haugrønning.
Dro hjem til folk og telte klær
I studien deltar 15 heterofile par fra 15 husholdninger rundt omkring i Norge, med variasjon i alder, geografi, type bolig og klima.
– Vi telte klesplagg sammen med deltakerne og intervjuet dem om klesforbruket deres hjemme hos dem. Det gjorde at vi fikk mer konkrete svar på spørsmålene vi stilte, forteller Haugrønning.
Deltakerne ble rekruttert gjennom annonser i sosiale medier, og det var stort sett kvinner som meldte seg på.
– Vi ønsket å få størst mulig variasjon i deltakere, og var opptatt av å få med menn, forteller Haugrønning.
– Ofte er de som deltar i slike studier over gjennomsnittet interessert i klær, og det er vanskelig å rekruttere menn. Vi stilte derfor som betingelse til kvinnene vi rekrutterte, at mannen deres ble med.
Fremgangsmåten kalles «garderobestudier», hvor kollega Ingun Grimstad Klepp er en nestor på feltet, forteller forskerne.
– Vi får innsyn i de mest private delene av hjemmet til dem vi intervjuer: soverommet, klesskapet og skittentøykurven.
Ved å dra hjem til folk får forskerne tilgang til noe som det ikke er så lett å snakke om uten å ha klærne foran seg, forklarer forskerne. De kaller det «taus kunnskap».
– Nesten ingen vet hvor mange klær de faktisk har, sier Haugrønning.
Slipper unna med hull
Alle kvinnene i studien til Haugrønning og Haugsrud hadde større garderobe enn mennene i samme husholdning, den var også langt mer fargerik og variert.
Antallet plagg hos kvinnene varierte fra 1574–248 plagg, mens mennene hadde mellom 375 og 195. Når man sammenliknet parene imellom hadde kvinnene i snitt 241 flere plagg enn sin mannlige partner.
– Dette er helt i tråd med kjønnsstereotypiene. At menn ikke bryr seg så mye om klær er mer greit. Kvinner løper derimot en langt større risiko enn menn ved ikke å bry seg, sier Haugrønning.
– En mann kan gå i slitte klær og slippe unna med det, mens en kvinne i hullete klær vekker mer negative reaksjoner. At menn ikke bryr seg om klær blir sett på som et maskulint trekk og noe man bærer over med, mens kvinner som ikke bryr seg om klær ikke er like akseptert.
Dette henger sammen med at kvinnen tradisjonelt har hatt ansvar for å kjøpe inn, vaske, reparere, og langt på vei velge, hva mann og barn har på seg i ulike anledninger, ifølge Haugsrud.
– For kvinnene var det å variere klær, for eksempel å ikke ha på den samme kjolen i to forskjellige brylluper, estetisk begrunnet. Mens for menn handlet det mer om hva som var rent eller tilgjengelig, altså mest praktisk.
Men så er det også forventet at kvinner varierer mer i klesveien enn menn, forteller Haugrønning.
– Kvinner trenger flere klær enn menn for å leve opp til forventningene om hva som ansees som passende i ulike anledninger. Det er derfor mer komplekst for en kvinne å kle seg, både i formelle og uformelle situasjoner, forklarer hun.
Strengere krav til kvinner
Målet med studien til Haugrønning og Haugsrud har vært å vise hvorfor kvinner har et høyt klesforbruk. De mener problemet i stor grad er strukturelt og knyttet til forventninger i samfunnet om hva som er passende klær for en kvinne i ulike anledninger.
– Et hovedfunn er at forventningene til kvinners klesforbruk er strengere og mer komplekse enn til menns. Og at kvinner som oftest er mer bevisste rundt klær og har mer skamfølelse for klesforbruket sitt enn menn.
De har også sett nærmere på hvorfor kvinner har mer såkalte passive klær enn menn, det vil si klær som ligger i skapet og ikke er i bruk.
– Dette blir trukket frem som særlig negativt for miljøet, og noe som i størst grad er forbundet med kvinner, forklarer Haugsrud.
– Samtidig er det en naturlig forklaring på hvorfor kvinner har mer passive klær: Kvinners kropper endres i større grad – og oftere enn menns – i løpet av livet, for eksempel i forbindelse med graviditeter og syklus, og gjør at klærne oftere blir overflødige.
Nøkkelord
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Kjønnsnøytrale pronomen: personlig og politisk3.11.2025 13:14:17 CET | Pressemelding
I 2022 kom det kjønnsnøytrale pronomenet hen inn i språknormen. Kan vi få flere? Og hvorfor vekker kjønnsnøytrale pronomen så sterke følelser?
Skandalesakene som rystet Danmark: Da «heterofil» ble en legning24.10.2025 11:17:08 CEST | Pressemelding
Ny bok: I 1906 ble 14 menn tiltalt for homofili i Danmark. Det ble starten på mange presseoppslag, og en offentlig samtale om seksuell orientering og medborgerskap.
Menns helse blir både bedre og verre i fengsel17.10.2025 16:46:13 CEST | Pressemelding
Mange blir rusfrie og får helsehjelp i fengsel. Samtidig gjør soningen de psykiske problemene mer fremtredende, viser en ny studie.
KRONIKK: Standpunktkarakterer favoriserer jenter17.10.2025 09:20:23 CEST | Kronikk
Jenter får jevnt over bedre karakterer i standpunkt enn gutter, mens på eksamen er kjønnsforskjellene marginale. For å unngå dette bør man anonymisere tentamen og heldagsprøver, skriver professor Rune Johan Krumsvik og Marius Ole Johansen.
KRONIKK: Klikk-journalistikken kan true den akademiske friheten1.10.2025 12:45:18 CEST | Kronikk
Formidling av forskning er viktigere enn noensinne. Men vi må snakke om premissene for å formidle den, skriver professor Siri Øyslebø Sørensen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom