Falitterklæring for offentlig søkerliste - Statens personaldirektør unntatt offentlig søkerliste

Symboltung ansettelse
Det skal vanskelig gjøres å finne et tydeligere symbol på en offentlighetslov som har spilt ut sin funksjon når topplederen for ansettelser i staten må ha unntak fra hovedregelen, sier administrerende direktør i Econa, Nina Riibe.

De problematiske sidene ved en offentlig søkerliste er godt kjent og noe Econa har snakket om i lang tid. Det er på høy tid med en endring, ansettelsen av ny personaldirektør bør være en vekker for Stortinget, sier Riibe.

Tapte karrieremuligheter
Offentlig søkerlister koster for individer som mister karrieremuligheter. Econas lønnsundersøkelse fra 2021 viser tydelig at for alle grupper blir jobber med offentlig søkerlister mindre attraktive. For ledere i privat sektor er det bare 14 prosent som ikke blir negativt påvirket av offentlig søkerliste. Det er derfor ikke rart at det bare var to relevante søkere for stillingen som øverste leder for statens personalpolitikk.

Dårlig stilt i konkurransen om de beste
Det som er rart er at vi holder oss med en utdatert personalpolitikk i staten når vi vet at knappheten på arbeidskraft tiltar. Når staten stiller med offentlig søkerliste er det som å løpe maraton med tung ryggsekk. Da taper man i konkurransen om de beste kandidatene til jobber. Det gir dårligere allokering av arbeidskraft og ikke minst en mindre effektiv stat som har ringvirkninger for verdiskaping også i privat sektor.

Skremmer vekk de beste søkerne
Dagens praksis fungerer som karriereødeleggende sladder. Mange arbeidstakere, særlig ledere i privat sektor, vegrer seg for å søke stillinger i det offentlige fordi det blir synlig at de ønsker å bytte jobb. Det reduserer mangfoldet i søkerbunken og svekker mobiliteten i arbeidsmarkedet.

Svekker mobiliteten mellom offentlig og privat sektor
Offentlig sektor er ikke spesielt attraktivt for kunnskapsarbeidere i privat sektor. Begge sektorer trenger økt forståelse for hverandre og ikke minst at det skjer læring på tvers av sektorene. Det får man gjennom økt mobilitet.  Vi har ingen tro på at offentlig sektor klarer å konkurrere på lønn, men de trenger ikke gi seg enda dårligere utgangspunkt med en offentlig søkerliste, sier Riibe.

Gir en illusjon av innsyn
Søkerlistene gir lite relevant informasjon. Det er som å tro at én kameraproduksjon er nok til videodømming i fotball – man ser bare en liten del av bildet. Skal offentligheten kunne utøve reell kontroll, er navn og alder det minst viktige å vite. Det vi trenger å få kjennskap til, er relevant kompetanse og faktiske utvelgelseskriterier. Innsyn får vi helt sikkert ikke når rekrutteringsbyråer overtar prosessene.

Veien videre: Kompetansebaserte søkerlister
Econa mener at søkerlister skal være et verktøy for demokratisk kontroll – ikke et hinder for gode søkere. Da må listene inneholde informasjon som faktisk sier noe om kandidatens egnethet, målt opp mot kriteriene som stillingen krever. Det handler om åpenhet rundt:

• Ledererfaring
• Utdanningsnivå og -retning
• Relevant sektorbakgrunn (offentlig/privat)
• Kjønn og aldersgruppe (for å se bredde og mangfold)

Vi trenger en ny type søkerliste – en som legger til rette for profesjonalisering av rekruttering, og som gjør det tryggere for arbeidstakere å søke. Det vil gi bedre ansettelser, et ryddigere arbeidsliv og en mer velfungerende offentlig sektor. Det bør være en kjerneoppgave for ny personaldirektør i staten. Derfor bør et nytt Storting gi henne frihet til å foreslå en modernisert statlig arbeidslivspolitikk.