Klimameldingen: – Den nødvendige omstillingen i norsk økonomi utsettes

Econa, fagforeningen for masterutdannede økonomer, ser med bekymring på denne usikkerheten, som kan skape uforutsigbarhet for næringslivet – en usikkerhet som motvirker de nødvendige investeringene i grønn omstilling. 

– Regjeringen er utydelige på om de nye målene skal innfris med nasjonale tiltak eller kvotekjøp i utlandet. Her oppfordrer vi Stortinget til å sette et nasjonalt mål om utslippskutt, sier Christoffer Gundersen, leder for bærekraft i Econa. 

Både Miljødirektoratet og Klimautvalget 2050 understreker at nasjonale mål er avgjørende for å gi forutsigbarhet og trygghet for norsk næringsliv. Econa mener derfor at tiden er overmoden for et bredt klimaforlik på Stortinget som kan stake ut en tydelig klimapolitikk for de neste årene. 

– Vi ser et stort potensial i et klimaforlik på Stortinget. Et forlik må sikre at Norge setter seg mål for utslippskutt nasjonalt. Det vil sikre næringslivet den forutsigbarheten som trengs for å investere i omstillingen. Å bruke kvotekjøp som en krykke utsetter nødvendig omstilling og svekker Norges konkurransekraft, sier Gundersen. 

I tillegg til behovet for nasjonale utslippskutt, peker Econa på viktigheten av å styrke økonomiske virkemidler som CO₂-avgiften. Econa ønsker å trappe opp CO₂-avgiften på en forutsigbar måte – med en økning til 2.000 kroner per tonn innen 2030 og en videre opptrapping frem mot 2035. Dette vil ikke bare gjøre det dyrere å forurense, men også fremme investeringer i grønn teknologi og utslippskutt ledet av industrien selv. 

–  I tillegg bør vi få på plass en langsiktig støtteordning for utslippskutt i industrien for å unngå at industri som omfattes av EUs kvotesystem flyttes til land med slappere klimapolitikk, forklarer Anniken Aarrestad, bærekraftsrådgiver i Econa. 

Econa fremhever at et grønt skifte krever strukturelle grep for å diversifisere norsk økonomi og redusere avhengigheten av sektorer som binder opp ressurser og kompetanse. Både klima- og naturkrisen krever en omstilling på tvers av alle samfunnsområder – en omstilling som må balanseres med økonomisk vekst og et konkurransedyktig næringsliv. 

I Klimameldingen løfter regjeringen frem sirkulære løsninger som både klimatiltak og beredskapsgrep. I tillegg vil de benytte UFF-rammeverket fra Klimautvalget (Unngå–Flytt–Forbedre) i videre politikkutvikling. Econa mener dette er et viktige grep for å sikre helhet og retning i omstillingen, og forventer at regjeringen følger dette opp med konkrete virkemidler som styrker sirkulære forretningsmodeller når ekspertgruppen for sirkulære virkemidler legger frem sin rapport i slutten av mai.  

– Det er først når det lønner seg å lage sirkulære forretningsmodeller næringslivet virkelig kan levere på omstilling, sier Aarrestad. 

Hovedpunkter i Econas respons: 

• Nasjonale utslippskutt: Norge må gjennomføre kuttene nasjonalt for å sikre forutsigbarhet for næringslivet. 

• Opptrapping av CO₂-avgiften: Økonomiske virkemidler skal styrkes – med mål om 2.000 kr/tonn i 2030 og videre opptrapping i et klimaforlik. 

• Langsiktig støtteordning for utslippskutt i industrien: For å forhindre at produksjon som er omfattet av EUs kvotesystem flyttes til land med slappere klimakrav. 

• Sirkulærøkonomi: Regjeringen bør konkretisere sirkulære virkemidler og aktivt bruke UFF-rammeverket for å stimulere til sirkulære forretningsmodeller.