Økonomene tjener nå over én million kroner i snitt

Administrerende direktør i Econa Nina Riibe anerkjenner at medlemmene har en solid lønn og opplever lønnsvekst.

– Et kjennetegn på våre medlemmer er et genuint ønske om å skape mer verdi for eiere og samfunnet hver dag. En fleksibel tilnærming til arbeidslivet og sterk skapertrang gir et godt grunnlag for høy lønn og positiv lønnsutvikling, sier Riibe.

Fakta:
Gjennomsnittlig fast avtalt grunnlønn 2025:
Alle: 1 038 232 kroner (tilsvarende i 2024 var 996 405 kroner)
Privat sektor: 1 087 565 kroner
Offentlig sektor: 916 105 kroner
Nyutdannede privat sektor med overtidsbetalt: 591 797
Nyutdannede offentlig sektor med overtidsbetalt: 579 583 kroner
Gjennomsnittlig lønnsvekst med jobbytte: 13,8%
Gjennomsnittlig lønnsvekst uten jobbytte: 5,9%
Antall respondenter: 11 190

Arbeidstakers marked for nyutdannede
Under en prosent av respondentene er arbeidssøkende og kun fire prosent er ansatt i midlertidige stillinger.

– Det er gledelig å se at arbeidsgivere tilbyr unge nyutdannede fast stilling. Med stadig tøffere konkurranse om arbeidskraften er arbeidsgivere nødt til å tilby gode betingelser. Regel nummer én for gode betingelser er fast stilling. Samtidig er det tankevekkende at hele ti prosent av de nyutdannede er i midlertidig stilling i offentlig sektor. Det offentlige har enkle grep de kan ta for å bli en mer attraktiv arbeidsplass, blant annet ved bedre personalplanlegging, sier Riibe.

Godt betalte 60-åringer
Medlemmer som har passert 60 år i privat sektor har en gjennomsnittslønn på 1,4 millioner kroner. Dette viser at økonomer forblir attraktive i arbeidsmarkedet, også sent i karrieren. I offentlig sektor er gjennomsnittlig fast avtalt grunnlønn for 60+ på 1 032 167 kroner.

Kvinner i 30-årene taper karrierekampen og 10 millioner kroner
Nina Riibe forteller at mannlig og kvinnelig studenter tjener omtrent det samme som nyutdannede, men at lønnsforskjellen er på over 200 000 kroner i året for medlemmer tidlig i 40-årene.

– Summert opp gjennom en lang karriere blir forskjellene i inntekt hele 10 millioner kroner mellom menn og kvinner. Hvis vi virkelig ønsker likestilling, må vi gjøre mer enn å konstatere at lønnsgapet eksisterer – vi må aktivt tette det, sier Riibe.

Lønnsforskjellene skyldes ikke bare individuelle valg. Kvinner faller systematisk utenfor de mest lønnsomme karriereveiene. De får sjeldnere bonuser, får ikke de samme rekrutteringsmulighetene til toppjobber og havner oftere i lavere betalte stillinger i offentlig sektor eller administrasjon, sier Riibe.

Forventer en ryddigere og mer effektiv personalpolitikk i staten i år
Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at oppgjøret handler kun om penger.  Akademikerne fikk medhold i at tariffavtalen fra 2022 skal gjelde frem til april 2026. Dette forutsetter at all lønnsdannelse skal skje lokalt i den enkelte virksomhet slik det har vært gjort siden 2017. Staten må også gjøre sitt til at lønn brukes som et aktivt virkemiddel for at arbeidskraft skal flytte seg til de jobbene som kaster mest av seg avslutter Riibe.  Rekruttering og langsiktig kompetanseutvikling krever konkurransedyktige vilkår, også i offentlig sektor, også i staten.