Likelønnsdagen er feil: – Bør flyttes til Luciadagen

– Likelønnsdagen markeres for tidlig på året. Likelønn.no tar nemlig ikke høyde for saklige begrunnelser for lønnsforskjeller. For eksempel tar de ikke hensyn til at menn tar mer risiko i arbeidslivet. Denne risikobyrden forklarer mer av lønnsforskjellene enn mange er villig til å ta inn over seg, sier Nina Riibe, administrerende direktør i Econa.   

Ser vi utlukkende på lik lønn for likt arbeid, ville likelønnsdagen for Econas medlemmer vært rundt 13. desember. I Econas medlemsmasse forklares 54 prosent av lønnsforskjellene mellom menn og kvinner av jobbtyper. 46 prosent er uforklart, men skyldes ikke kjønn alene.  

– Det er et lederansvar å sørge for at det ikke er ubegrunnede lønnsforskjeller i virksomheten. Forskjeller skal ha gode begrunnelser. Ansvarsnivå, arbeidstid og resultater er saklig og godt begrunnede lønnsforskjeller, sier Riibe.  

Risiko forklarer lønnsforskjeller 
Blant Econas over 30 000 medlemmer tjener kvinner 202 000 kroner mindre enn menn i året. I løpet av et livsløp utgjør forskjellen omtrent 10 millioner kroner. Så store tall bør møtes med saklighet. Kontrollerer vi for effekter av ansvarsnivå, betingelser i arbeidsavtaler, sektorer og bransjer, erfaring og arbeidstid er forskjellene 93 000 kroner i året.  

– Med bakgrunn i Econas tall og annen statistikk er jeg skeptisk til hvordan likelønnsdagen fremstilles. Vi kan ikke underslå at kvinner i større grad systematisk velger yrker og arbeidsgivere med lavere risiko for konkurs/nedbemanning, perioder med uplanlagt høyt arbeidspress og variabel lønn. Dette skaper legitime og rimelige lønnsforskjeller, sier Riibe  

Risiko åpner dører  
Blant Econas medlemmer har 27 prosent av kvinnene tyngre lederposisjoner mot 38 prosent menn. Ulikheten er størst i de tyngste lederjobbene og dette forklarer mye av lønnsforskjellene.  

– Her må det tas grep. Arbeidsgivere må i større grad utfordre og motivere kvinner til å ta på seg tyngre lederansvar. Ønsker du å være en moderne arbeidsgiver, må du også finne frem til løsninger som gjør det mulig å kombinere karriere og privatliv. Vi ser en tydelig tendens til at de unge er opptatt av denne balansen. Arbeidsgivere som gjør slike tilpasninger, vil være i forkant av fremtiden, sier Riibe.   

Mange opplever det som risikosport å be om høyere lønn. Det er også en risikabel øvelse å vise til arbeidsgiver at man vil ha mer ansvar, eller legge ned ekstra innsats for arbeidsgiver uten sikker gevinst.  

– Når du som ansatt ber om mer lønn legger du hodet på blokka og sier til arbeidsgiver at de skal forvente gode resultater. Dette er imidlertid ofte ønskelig fra arbeidsgiver. Som leder er det ingenting som er så gledelig og motiverende som å ha ansatte som er ambisiøse og ønsker å levere en god jobb. Min oppfordring er derfor at særlig kvinner bør våge å ta større risiko og være tydelig på egne ambisjoner. Da vil flere dører åpnes og lønnsforskjellene utjevnes. Og det er fullt mulig å kombinere med familieliv, sier Riibe.  

Riibe er videre tydelig på at det er uakseptabelt dersom arbeidsgivere driver usaklige forskjellsbehandling av lønn eller systematisk gir menn flere muligheter enn kvinner.  

– Vi kommer heller ikke utenom at kvinner også har et ansvar. Skal vi viske ut lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, må kvinner ta mer risiko ved å søke jobber i privat sektor eller vise seg frem for lederjobber, sier Riibe.