Omega-3 og sink er en superduo i laksens fôr

Spesielt peker forskerne på to samspill: Mellom mineralet sink og omega-3-fettsyrene EPA og DHA, og mellom fettstoffet kolesterol og mettet fett.

Ja, du hørte riktig. Mettet fett og kolesterol, som man kanskje forbinder med negative helseeffekter i menneske, er viktige for laksen.

Over noen tiår har fiskeolje blitt byttet ut med planteolje i fôret, og da har ikke laksens behov for mettet fett vært i fokus, forklarer Nofima-forsker Nini Sissener:

− Mettet fett har større betydning for filetkvalitet enn det vi har trodd. Fiskemel og -olje har nemlig en unik sammensetning av omega-3, mettet fett og kolesterol. Derfor er det viktig å se hva disse endringene betyr for laksens kvalitet med dagens plantedominerte fôr, sier Sissener.

Hun jobbet i Havforskningsinstituttet mens studiet pågikk.

Studiet avslørte at fryst laksefilet mistet mer væske under tining, når den kom fra laks som hadde fått for lite mettet fett i fôret i vekstfasen. Når attpåtil kolesterolet i fôret var lavt, reduserte det filetens fasthet og rødfarge.

Liten laks trenger nok sink og omega-3 i dietten

Forskerne har også sett på hvordan nivå av sink påvirker helse og robusthet mens laksen er liten og lever i ferskvann.

Mye sink og mye omega-3 er positivt for både bedre skjellutvikling og sårheling i skinn, høyere beintetthet i skjelett og god vekst.

− Sammen med omega-3 bidrar altså sink til bedre skinnhelse, pluss at mer omega-3 bidrar til bedre utnyttelse av sink. De er rett og slett en superduo i laksens fôr og virker positivt sammen, sier Bente Ruyter, seniorforsker i Nofima.

For å kun ha god tilvekst under optimale betingelser i kar på land, viser forskningen at det er greit med 6 prosent omega-3 av totale fettsyrer i fôret.

Laks i sjø trenger mer

Det var også gjort forsøk på større laks i merder i sjø, hvor forskerne så at fisken tapte mineraler i kroppen og fikk lavere slaktevekt, når den hadde fått lite sink i fôret. Derimot ble det bedre mineralisering både når omega-3 i fôret økte og totalt fettnivå gikk ned.

Bente Ruyter har ledet dette prosjektet og forsket på omega-3-relaterte problemstillinger i fiskefôr i enn årrekke. For ti år siden var omega-3-nivået lavere enn i dag. Når forskningen tidligere har vist at laksen har behov for mer omega-3, har næringen vært raske med å øke nivået i fôret.

Forskningen i dette prosjektet viser at laks som vokser under krevende forhold i merder i sjø trenger mer enn laks under optimale betingelser i kar på land, for å ha god vekst, helse og kvalitet.

For eksempel kom laks som hadde fått 11 prosent omega-3 av totale fettsyrer i fôret, raskere i gang med å spise igjen etter en runde med avlusing enn laks som hadde 6,5 prosent. Ruyter forteller at det er vanlig at matlysten dabber av etter avlusning, så det er viktig å komme fort i gang med fôropptak.

Samspillet mellom næringsstoff har stor betydning

− Det spennende med disse resultatene er at samspillet mellom næringsstoff er viktig for skinnhelse, rødfarge, energimetabolismen og membranfluiditet, og evnen til å tilpasse seg nye produksjonsmiljøer, sier hun.

Er det noe den moderne norske laksen trenger av evner, så er det omstillingsevne:

− Nå er det en rekke tekniske løsninger, varmere hav, mer lakselus. Så en laks som skal komme godt gjennom et produksjonsforløp med både god tilvekst, helse og filetkvalitet, trenger riktig fôr, avslutter Ruyter.

Forskningsprosjektet har vært finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, og ledet av Nofima. Prosjektpartnere har vært Havforskningsinstituttet, NMBU, UiT, INRAE, Gøteborgs universitet, Skretting Aquaculture Innovation AS og Biomar AS.