– Forskerens oppgave er ikke å springe etter applausen

Tekst: Vibeke Riiser-Larsen/Kildens nyhetsmagasin

– Nå snakker alle om de unge guttene, men hva med de unge jentene? 

Kildens nyhetsmagasin møter Cathrine Holst over en kaffe på vei fra Vitenskapsakademiet til undervisning på Blindern. 4. oktober holder hun foredrag om kjønn, forskning og politikk på Litteraturhuset, i en serie om akademisk ytringsfrihet under press. 

Holst, professor i vitenskapsteori og demokrati, studerer forholdet mellom fag og politikk, og har blant annet undersøkt debatten om «guttekrisen». Hun er usikker på om det er et problem at vi i dag ikke er tilstrekkelig opptatt av unge gutter og menn. 

– Etter hvert som vi har fått flere utredninger og mer forskning på området, burde man korrigere virkelighetsbeskrivelsen litt, sier hun. 

Men hvor interesserte er folk egentlig i nyanserte beskjeder om jenter og gutter, basert på forskning?

Forskeren mener imidlertid at det finnes reelle problemer knyttet til gutters situasjon, enten det gjelder skolen, utenforskap eller samvariasjonen mellom klasse og livsmuligheter. 

– Det er flere problemstillinger å ta tak i. Når det er sagt er det mange andre spørsmål og problemer som man trenger å sette søkelys på, men som blir fortrengt. Da blir det forskerens oppgave å ikke bare springe etter det som gir applaus fra offentligheten, mener Holst. 

Misfornøyde menn

– Det at gutter underpresterer på skolen, oftere blir kriminelle og faller utenfor, er en bekymring man har hatt i hundrevis av år. Og så har det – av ulike grunner – blitt en større offentlig debatt nå. 

Holst mener dette handler om alt fra høyrepopulistiske bevegelser som forsøker å mobilisere misfornøyde menn, til helt reelle utfordringer som selvmord, fedres rettigheter og gutters frafall i skolen. Dette hemmer gutters muligheter og bidrar til utenforskap, i tillegg til å være et problem for arbeidsliv og produktivitet.

– I samfunns- og likestillingsforskningen har vi befattet oss med dette i lang tid, sier hun. 

– Da jeg var student var det innforstått at kjønn- og seksualitetsnormer legger for trange rammer for både kvinner og menns liv. Denne problemstillingen har hele tiden eksistert internt i kjønnsforskningen. At den har fått oppmerksomhet nå, har mye med dreiningen i offentlig debatt å gjøre. 

Vi har i dag mange offentlige aktører, alt fra influensere til politiske partier, som setter søkelys på menns situasjon, mener Holst. 

– Det har vært en slags identitetspolitisk mobilisering blant menn og gutter, sier hun.

– Det finnes krefter som har interesse av at vi skal fortsette å snakke om dette som et problem som ingen tar tak i. Enten fordi det gir politisk oppslutning – eller fordi man får lesere og klikk. Men det er jo ikke sånn at det ikke har skjedd noe på dette området. 

Holst viser til offentlige utredninger, tiltaksforslag og ny politikk.

– Man har virkelig tatt gutters utfordringer på alvor. Men jeg opplever at ikke alle opinionsdannerne tar dette innover seg.

Trender og tendenser

«Guttekrisen» er et godt eksempel på at samfunnsdebatten bør påvirke samfunnsforskningen, men ikke på feil vis, mener Cathrine Holst. 

– Idéen om forskningens uavhengighet er helt forenlig med at man skal forske på ting som betyr noe for samfunnet, sier hun. 

– Dette er helt ukontroversielt. Vi forsker ikke på hva som helst. Vi blir påvirket. Og vi bør la oss påvirke av offentlige meningsdannelse, og nye problemstillinger som blir debattert.

Holst mener det er viktig å være bevisst på at trender og tendenser i offentligheten kan bidra til flokkmentalitet blant forskere.

– Det kan føre til at «alle» skal forske på det som er i tiden, og bare det, selv om det finnes andre viktige problemstillinger som stadig gjelder, sier hun. 

– Det er ikke sånn at vi som forskere skal komme frem til bestemte svar. Det er ikke forskernes oppgave å vise at gutter – i dette tilfellet – har det dårlig, fordi noen i den offentlige debatten ønsker seg det svaret. Reglene for forskningen som fri og uavhengig må gjelde uansett.