22 dødsulykker i jordbruket på fem år

I jordbruksnæringen har det i snitt vært 4,5 arbeidsskadedødsfall i året det siste tiåret. I 2015 var det sju omkomne, som er det høyeste antallet i perioden. Lavest var tallet i 2023, med to omkomne. Det kommer frem i rapporten Arbeidsskadedødsfall i jordbruk. 

Les rapporten: Arbeidsskadedødsfall i jordbruk (pdf).

Rapporten er en oppfølger av en rapport fra 2020, som tok for seg arbeidsskadedødsfall i fire næringer: jordbruk, industri, transport og lagring og bygg og anlegg. Årets rapport ser på utviklingen av arbeidsskadedødsfall i jordbruket de siste elleve år, hva som kjennetegner dødsulykkene de siste fem årene og hvilke årsaker som ligger bak.  

Av de 22 som omkom på jobb i jordbruket mellom 2020 og 2024, var 21 norske statsborgere. 21 var menn og 6 av 10 var gårdbrukere på egen gård. 

Nøkkeltall fra rapporten: I perioden 2020 til 2024 omkom 22 personer i jordbruket som følge av 21 ulykker. I ett av tilfellene mistet to personer livet i samme ulykke.  Flertallet av de omkomne var gårdbrukere på egen gård (13 personer). 4 av de omkomne var nær familie av gårdbrukeren, mens 4 var avløsere eller gårdbrukere som arbeidet på en annen gård. 1 gårdbruker omkom ved arbeid i en virksomhet i annen næring enn jordbruk. Den vanligste ulykkestypen var at personer ble klemt eller fanget, som utgjorde 43 prosent av dødsulykkene. Den nest vanligste var ulykker med kjøretøy i bevegelse, som sto for 19 prosent.  I ni av ti tilfeller jobbet den omkomne alene da ulykken inntraff.  Traktor var maskintypen som var involvert i flest ulykker, i 29% av tilfellene.

9 av 10 jobbet alene 

I 19 av de 21 ulykkene jobbet den omkomne alene da ulykken skjedde. I et tilfelle var en annen person til stede i samme fjøs, men uten å være vitne til hendelsen.

–  Når så mange dødsulykker skjer når man jobber alene, viser det hvor viktig det er å unngå alenearbeid i særlig risikofylte oppgaver innenfor vedlikehold og dyrestell, sier Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet.  

Hun minner om hvor viktig det er å kartlegge og vurdere risiko, og sette inn tiltak. Eksempler på dette kan være å bruke tekniske hjelpemidler som gjør det unødvendig å klatre ned i silo eller gjødselkjeller alene. Eller sørge for at det er gode barrierer mellom tunge dyr og gårdsarbeider, som sikre grinder og låsemekanismer, slik at risikoen for å bli klemt eller skadet blir mindre.  

– I jordbruket er alenearbeid dessverre altfor ofte vanlig praksis selv ved farlige arbeidsoppgaver. Det må vi prøve å få endret, sier Kvernmo.

Bør jobbe mer forebyggende 

For å forebygge ulykker må de som arbeider i jordbruk, jobbe mer systematisk med sikkerhet.  

Rapporten anbefaler særlig bedre risikovurderinger og kartlegging av farer knyttet til arbeidsoppgaver som kan føre til alvorlige ulykker.

For eksempel: Hvilke scenarier kan medføre alvorlig personskade ved forflytning av storfe? Er det trygt å gjøre jobben alene, eller bør man ha en kollega i nærheten? Noen ganger er det ikke mye som skal til, for å forebygge en ulykke sier Kvernmo:

– For eksempel setebelte i traktor. Det er et enkelt, men livsviktig tiltak. Vi vet at flere dødsulykker kunne vært unngått dersom de som kjørte traktoren, brukte beltet.