Kortsiktig markedsanalyse 2025-2030: Utviklingen i kraftsystemet bekrefter behovet for nettinvesteringer

- Geopolitikk, global konkurranse og ny teknologi påvirker kraftsystemet stadig mer, og kan føre til raske omveltninger. Samtidig har utviklingen en tydelig retning. Europa ønsker mer energiuavhengighet, og det bygges sol- og vindkraft i et høyt tempo. I Norge kan kraftforbruket øke mye, men hvor mye og hvor fort er usikkert. Statnett må planlegge for mange mulige utviklingsbaner og håndtere usikkerheten, sier konserndirektør for Kraftsystem og kunder Gunnar G. Løvås.

Årets Kortsiktig markedsanalyse peker på tre sentrale poeng:

• De gjennomsnittlige kraftprisene i de norske prisområdene blir trolig mer like, blant annet som følge av nettforsterkninger. Likevel vil det være betydelige flaskehalser og prisforskjeller time for time mange steder også i 2030. ​
• Det er sterke drivere for økt forbruk av kraft. Det vil gi lavere kraftoverskudd og økt nettoimport i tørre år.
• Kraftprisene vil variere mer over døgnet, selv om gjennomsnittsprisen går ned. Flere timer der prisene er null i våre naboland gir grunnlag for mer import til Norge. Det vil tilsvarende være eksport i perioder med høye europeiske priser. Store prisforskjeller gir høye inntekter fra handelen med utlandet, selv om nettoeksporten går ned.

Trolig likere gjennomsnittspriser – men fortsatt flaskehalser og prisforskjell 

En hovedtrend i Statnetts scenarioer de neste fem årene er at gjennomsnittsprisene på kontinentet går ned, i takt med at andelen vind- og solkraft øker. Dette gir flere timer med kraftpriser ned mot null i Europa, og sammen med nettforsterkningstiltak i Norge bidrar det til lavere snittpriser i Sør-Norge. I Nord-Norge øker snittprisene fra et svært lavt nivå, som følge av mer lokalt forbruk og høyere kraftpriser i Nord-Sverige.

- Selv om det går mot lavere og likere kraftpriser i Norge i snitt, så vil det fortsatt være store prisforskjeller og store prissvingninger mellom områder time for time. Det skyldes oftest variasjoner i værforhold mellom landsdelene. Dette bekrefter behovet for Statnetts igangsatte og planlagte nettforsterkninger – og tiltakene for bedre utnyttelse av dagens nett. Samtidig er det også en rekke usikkerhetsfaktorer for utviklingen i kraftpriser i Norge framover, sier Gunnar Løvås.

I Statnetts Basis-scenario faller gjennomsnittsprisene i Sør-Norge til rundt 50-55 EUR/MWh i 2030. I det samme scenarioet øker prisene i Nord-Norge fra dagens lave nivå til en gjennomsnittspris på 35 EUR/MWh i 2030. Samlet utfallsrom for kraftprisene i Norge er stort og avhenger av prisene i utlandet, utviklingen i norsk energiforbruk og været i hvert enkelt år.

- Statnett gjennomfører mange tiltak som gir økt kapasitet i nettet mellom prisområdene, og som bidrar til likere priser. Det blir om kort tid økt kapasitet over Sognefjorden, og det jobbes med tiltak mellom Sauda og Sognefjorden og i Gudbrandsdalen. I sum gir tiltakene forventning om mindre prisforskjell mellom områdene i Sør-Norge, og mellom Sør-Norge og Midt-Norge, sier Løvås.

Økende kraftforbruk og behov for import i tørre år

Industrietableringer, nye datasentre og elektrifisering for å oppnå klimamål er sterke drivere for økt kraftforbruket i Norge. Samtidig er det mye som tyder på at det blir beskjeden vekst i kraftproduksjonen de nærmeste årene. I Kortsiktig markedsanalyse blir den norske energibalansen derfor svakere mot 2030.

I Medium-scenarioet er det en økning i norsk kraftproduksjon på 4 TWh fra dagens nivå på om lag 158 TWh. På forbrukssiden anslår vi en økning på mellom 6 og 30 TWh fram til 2030, med 16 TWh vekst i Medium-scenarioet. I dag er det norske kraftforbruket på om lag 140 TWh.

Tilgangen på vann i norske vassdrag kan variere med 70-80 TWh mellom år med mye og lite nedbør. I år med gjennomsnittlige nedbørsmengder eksporterer Norge overskuddskraft. Selv med dagens overskudd på energibalansen på rundt 18 TWh, vil Norge ha behov for nettoimport av kraft i tørre år. Dette behovet i tørre år vil forsterkes med svakere energibalanse.

- En svakere energibalanse vil føre til at mellomlandsforbindelsene i økende grad brukes til nettoimport. I et kraftsystem som det norske, hvor vannkraft er dominerende, er muligheten for import avgjørende for energisikkerheten. Samtidig gir handel med kraft store inntekter til fellesskapet, både når vi importerer og eksporterer, sier Gunnar Løvås.