Halvårsrapport 2026, Statnett SF: Øker farten i utbyggingen av kraftnettet

Ved utgangen av 2025 hadde Statnett 248 aktive utbyggingsprosjekter, og dette har i løpet av første halvår 2026 økt til 271 prosjekter som nå er igangsatt.

-En av de viktigste prioriteringene er å øke kapasiteten mellom landsdeler, sier konserndirektør for Økonomi og finans og CFO i Statnett, Cathrine Lund Larsen.

I tillegg til høy aktivitet på bygging av nytt nett, jobber Statnett for å øke kapasiteten og utnyttelsen av det kraftsystemet vi allerede har.

-Å bygge nytt nett tar tid, og vi jobber derfor også systematisk for å øke kapasiteten både i eksisterende nett og kraftsystem. Dette gjelder blant annet tiltak som temperaturoppgradering av kraftledninger og flytbasert markedskobling, forklarer Lund Larsen.

Høy utbyggingstakt krever store investeringer, noe som vil øke kostnadene for å bruke transmisjonsnettet. Press på leverandørmarkedene, høyere rentenivå og endringer i det enkelte prosjekt er med på å drive opp prisene i prosjektporteføljen.

-Statnett har investert 6,4 milliarder kroner i første halvår 2026. Det er 1,7 milliarder mer enn i første halvår 2025. Vi jobber aktivt med kostnadseffektivitet og realiserer store besparelser både i form av direkte reduksjoner og kostnadsunngåelser, forklarer CFO Cathrine Lund Larsen.

Styrker kapasiteten mellom nord og sør

For å styrke kapasiteten mellom nord og sør på Vestlandet er Statnett godt i gang med forsterkninger mellom Sogndal og Sauda, der vi over Sognefjorden bygger verdens lengste fjordspenn på 420 kV. I Finnmark er vi halvveis i byggingen av den nye 420 kV-ledningen mellom Skaidi og Hammerfest, og vi forbereder bygging østover til Lebesby og gjennomfører tilleggsutredninger videre mot Seidafjellet. For å legge til rette for planlagt industriforbruk på Haugalandet, bygges det ny ledning mellom Blåfalli og Gismarvik. 

I løpet av 2025 økte Statnett kapasiteten i eksisterende anlegg med 1000 MW. Hittil i år er kapasiteten i eksisterende anlegg ytterligere økt med inntil 1200 MW, hovedsakelig grunnet temperaturoppgradering av linjer.Totalt er det planlagt å gjennomføre 118 prosjekter med temperaturoppgradering av eksisterende ledninger, og 58 av disse er i gang. 

På systemnivå er flytbasert markedskobling blant tiltakene som har gitt betydelig mer kapasitet tilgjengelig mellom nord og sør i Norge og Sverige, hele 700 MW siden det ble innført. Økt kapasitet i anlegg og optimalisering av systemdriften, legger til rette for at flere kan tilknytte seg nettet og reduserte prisforskjeller.

-Flytbasert markedskobling bidrar til at vi utnytter nettet enda bedre og gir kraftmarkedet tilgang til mer kapasitet, men det førte også til økte kostnader i balansemarkedene, særlig i første halvår 2025. Sammen med automatisert balansering er dette en av de største omleggingene i kraftsystemet de siste årene, sier Lund Larsen.

Kraftig økning i søknader om tilknytning

De siste 12 månedene har Statnett knyttet til nytt forbruk i kraftsystemet på over 600 MW og 100 MW i produksjon. Samtidig øker køen av nye kunder som ønsker å knytte seg til nettet kraftig.

-I første halvår 2026 har vi mottatt modne søknader om tilknytning til nettet på rundt 3500 MW. Dette er en økning på 2000 MW sammenlignet med samme halvår i fjor, sier Lund Larsen

Statnett har gjort et omfattende arbeid for å rydde opp i køen av de som vil knytte seg til nettet, og har i 2026 innført strengere krav til modenhet for å bli plassert i kø og få reservert kapasitet.

Ny tariffmodell for bedre utnyttelse av nettet

Statnett har i 2026 endret tariffmodellen for å legge til rette for en bedre utnyttelse av nettet. Formålet er å gi effektive prissignaler og sørge for at kostnadene i større grad reflekterer den nettkapasiteten de ulike kundegruppene legger beslag på.

Bedret underliggende resultat

Statnetts underliggende resultat var 914 millioner kroner i første halvår 2026, mot et negativt underliggende resultat på 1 261 millioner kroner i samme periode i 2025. Resultatforbedringen skyldes i hovedsak lavere kostnader til systemtjenester.

Les hele rapporten på www.statnett.no