Endringer i Statnetts tariffmodell

- Det er behov for betydelige nettinvesteringer i årene som kommer som vil påvirke tariffnivået. Vi trenger derfor en robust tariffmodell som gir gode signaler for en samfunnsmessig rasjonell utvikling og drift av kraftsystemet, og som er tilpasset den utviklingen vi ser fremover. Den nye tariffmodellen gir en kostnadsfordeling mellom ulike kundegrupper som bedre speiler den kapasiteten de legger beslag på, sier konserndirektør for Kraftsystem og kunder, Gunnar G. Løvås.

Endringen innebærer at andelen til alminnelig forbruk blir mindre, mens stort forbruks andel blir større. Det er også av betydning at endringen bidrar til at nettinvesteringene ikke blir høyere enn nødvendig.

Endringer i tariffmodellen er komplisert og skaper vanskelige avveininger mellom ulike hensyn. Dette gjelder spesielt fordeling av kostnader mellom ulike kundegrupper. Statnett har derfor brukt lang tid for å sikre involvering med sikte på å skape forståelse for nødvendige endringer.

Statnett har besluttet følgende endringer i dagens tariffmodell:

Nytt kapasitetsledd

Kapasitet i nettet har blitt en knapphetsfaktor. Statnett innfører derfor et nytt kapasitetsledd. Dette vil sende et signal om at nettkapasitet har en verdi, gi insentiv til å redusere maksimalt effektuttak og kan over tid redusere investeringsbehovet i nettet. Kapasitetsleddet vil ta utgangspunkt i kundens maksimale forbruk målt over tid. Det begrenses til ti prosent av fastleddet i 2027, med en innfasing opp til 25 prosent over fire år.

- Kapasitetsleddet sender et signal om at nettkapasitet har en verdi. Vi innfører det gradvis for å unngå brå og store utslag for enkeltkunder. Vi har justert utformingen basert på tilbakemeldingene i høringsrunden og nyttig veiledning vi har mottatt fra RME, sier Løvås.

Endring av industritariffen

Dagens industritariff er en differensiering av kunder som var begrunnet i nettmessige forhold da modellen ble laget tilbake i tid. Situasjonen vi står overfor nå, er annerledes, med svært stor etterspørsel etter nettkapasitet. Den historiske avkortingen til industrien på 50 prosent, kan derfor ikke forsvares for framtiden.  Den generelle industriavkorting reduseres derfor fra 50 prosent til 20 prosent over en periode på 4 år.

Basert på innspill i tariffarbeidet har Statnett besluttet en gradvis innføring over fire år, med fem prosentpoeng redusert avkorting de to første årene, deretter ti prosentpoeng de påfølgende to årene. Dette gir aktørene bedre tid til å tilpasse seg, og det gir samtidig Statnett og myndighetene anledning til å videreutvikle andre tariffelementer.

I Statnetts opprinnelige forslag til ny tariffmodell var det mulig for industrien å beholde dagens avkortning på opptil 50 prosent, gjennom å tilby verdifull forbruksfleksibilitet. En slik ordning innføres ikke i denne omgang.

- Økt utnyttelse av fleksibilitet i industrien er gunstig for å balansere kraftsystemet. Ved å tilby muligheten for å oppnå en større tariffreduksjon ønsket vi å stimulere til økt fleksibilitet. Arbeidet med ny tariffmodell har vist at den foreslåtte ordningen krever forskriftsendring og derfor ikke kan innføres nå. Vi ser frem til å jobbe videre med en god løsning for å sikre fleksibilitet fra industrien, sier Løvås.

Videre arbeid

Det nye kapasitetsleddet og endring av industritariffen inngår i en helhet hvor flere elementer fortsatt er uavklart. Det er iverksatt arbeid med de elementene som krever forskriftsendring, inkludert de begrensinger vi per i dag har, knyttet til tariffering av produksjon og hvordan vi på sikt kan utvikle anleggsbidraget på en treffsikker måte. Statnett vil prioritere dette arbeidet høyt, for å sikre forståelige, faglig robuste og helhetlig løsninger.

Reservasjonstariff og standardisert anleggsbidrag
Etterspørsel av nettkapasitet fra nye forbrukskunder øker nettkostnadene. Tariffen bør gi et sterkt prissignal til kunder som tilknyttes eller reserverer kapasitet. Det arbeides derfor videre med en reservasjonstariff og utvikling av et treffsikkert standardisert anleggsbidrag for nye aktører.

Energileddet
Statnett ønsker å endre dagens praksis med midlertidig pristak fra år til år. Dette vil gi mer forutsigbarhet og styrke prissignalet i dette tariffelementet.

Innmatingstariff
På europeisk nivå arbeider Statnett for en endring av pristaket på innmatingstariffen for kraftprodusenter. Dagens pristak har vært uendret siden 2010. Dersom taket ikke økes, vil Statnetts mulighet til å tariffere produksjon i takt med økende nettkostnader begrenses.

- Arbeidet med disse endringene er mer langsiktig, men prioriteres høyt av Statnett. Høringsprosessen har gitt mange nyttige innspill og skapt mye læring for Statnett. Vi ser fram til å legge til rette for en god dialog knyttet til mulige forskriftendringer, slik at helheten i tariffene blir faglig robuste og forståelige i lys av den utviklingen vi står foran, avslutter Løvås.

Bakgrunn

Statnetts arbeid med en ny tariffmodell har pågått siden 2024. Det er gjennomført høring av flere endringsforslag i to omganger og bred dialog med interessenter.

Statnett sendte i februar 2025 ny modell for fastsettelse av tariffer på høring. Som følge av høye flaskehalsinntekter ble arbeidet med ny modell utsatt våren 2025, samtidig som dialogen med aktørene fortsatte. I januar 2026 ba Statnett om innspill til innretningen av to endringer i den foreslåtte nye modellen.