EU gjør fremskritt i motvind

Av: Simon Gramvik, Kifinfo

– Vi har aldri vært på et bedre sted når det gjelder vedtatt politikk enn de siste fem årene, sier Marcela Linková, koordinator for GENDERACTIONplus, et EU-finansiert prosjekt for likestilling i forskning og innovasjon.

Linková viser til flere gjennomslag de siste årene: krav om likestillingsplaner, tiltak mot kjønnsbasert vold og økt oppmerksomhet om interseksjonalitet.

Samtidig advarer hun:

– Vi står også i fare for å miste mye av det vi har oppnådd.

Frykter tilbakeslag

Verdenssituasjonen gjør at Linková ser med uro på tiden som kommer.

– Vi har sett en fremvekst av anti-gender-bevegelser i mange EU-land, også i land vi trodde var stabile, som Sverige. Den politiske situasjonen i Polen har blitt litt bedre, men er fortsatt veldig alvorlig i land som Ungarn, Slovakia og Bulgaria, sier hun.

Hun trekker også linjer til utviklingen i USA under Trump. Der er arbeidet med likestilling og mangfold blitt rullet tilbake, med ringvirkninger også for forskningssamarbeidet med Europa.

– Tilbakeslaget i USA har gitt vind i seilene til reaksjonære aktører i EU, sier Linková, som mener at vi står i en brytningstid.

EU-kommisjonen ville svekke krav om likestillingsplan

Et konkret tegn på motstand er et forslag fra EU-kommisjonen, ved forskningskommissær Ekaterina Zaharieva, tidligere i år om å endre kravet om handlingsplaner for likestilling i Horisont Europa-programmet.

– Siden 2022 har det vært krav om at offentlige forskningsinstitusjoner og høyere utdanningsinstitusjoner må ha en likestillingsplan for å kunne søke midler. Så kom det plutselig et forslag om å senke dette kravet i arbeidsprogrammet for 2025, forklarer Linková.

Forslaget ble raskt skutt ned.

– Flere medlemsland sa tydelig ifra: Sånne endringer må utredes og diskuteres ordentlig med fagmiljøene som bidrar til politikkutforming først. Heldigvis ble forslaget trukket, sier hun.

Men mye kan skje, understreker Linková, siden forhandlingene om regelverket for perioden 2026–2027 nå er pågående. 

Banebrytende tiltak mot vold i akademia

Et område der utviklingen har gått i riktig retning, er kampen mot kjønnsbasert vold i forskning og høyere utdanning. I EU bruker man gender-based violence (kjønnsbasert vold), som innebærer alt fra fysisk til psykisk vold, inkludert diskriminerende eller trakasserende handlinger på grunn av en persons kjønn.

– Før 2018 var dette nesten helt fraværende i EUs forskningspolitikk. Så i 2020 kom det første dokumentet med politiske anbefalinger, og i 2024 fikk vi en offisiell EU-retningslinje forankret i en nulltoleransepolitikk, sier Linková.

Hun mener dokumentet er banebrytende:

– Det anerkjenner at vold har en systemisk karakter, altså at noen grupper, som kvinner, rammes på grunn av strukturell ulikhet. Definisjonen i dokumentet rommer hele spekteret, fra mikroaggresjoner til grove overgrep. Det bygger på en traumeinformert og offerorientert tilnærming – og inkluderer et interseksjonelt perspektiv.

– Det er en stor seier. Men nå begynner det virkelige arbeidet: Å få dette til å fungere i praksis – for forskere og studenter over hele Europa, sier Linková.

Les hele saken hos Kifinfo