Gayatri Spivak fikk Holbergprisen

– Jeg snakker ikke om aktivisme, jeg er aktivist, sier Gayatri Chokravorty Spivak.

Kildens nyhetsmagasin møter henne i Bergen for noen kjappe kommentarer etter at hun har holdt Holberg-forelesningen i Universitetets aula. 

Spivak anses som en av grunnleggerne av postkoloniale studier, og har skrevet, undervist og oversatt teori og tekster i over 60 år. Hun har satt avtrykk innen vitenskapsteori, kjønnsstudier og feministisk teori, og er kjent for å ha oversatt den franske teoretikeren Jacques Derrida til engelsk. Hun er en høyt aktet teoretiker og underviser barn og unge i blant annet Vest-Bengal i India med mål om å bekjempe analfabetisme – i tillegg til å undervise studenter på Columbia universitet i USA, der hun er ansatt.

I juni 2025 var hun på norgesbesøk for å motta Holberg-prisen. Mens den finske juristen Daniela Alaattinoğlu vant Nils Klim-prisen for sin forskning på samtykkelov, sterilisering og transpersoners mobilisering. Begge prisvinnerne hadde et utpreget feministisk tilsnitt. Men hva slags forhold har Spivak selv til feministisk teori? 

– Når jeg underviser barn prøver jeg å skape en demokratisk intuisjon hos elevene. Slik er det også med feminisme, sier hun. Jeg underviser som feminist, men det former ikke all undervisningen min.

Universitetsaulaen var full av studenter og akademikere som hadde tatt turen for å lytte til Spivak da hun skulle holde den såkalte Holberg-forelesningen. Et av mange høydepunkter i et tett program med prisvinneren. 

– Det skal bli spennende å se om jeg er verd et så stort publikum, spøkte hun fra scenen, til bekreftende humring fra den tettpakkede aulaen.

Humaniora i verden

Under Holberg-uken brukte Gayatri Spivak mye tid på å snakke om humanioras rolle i verden og om demokrati. 

– Spivak argumenterer for at man må lese mot fortellerperspektivet. Hun har senere snakket om dette som en form for beskrivelse av demokrati, der humanioras vesentlige bidrag er å lære andre å lese nøye og kritisk, og sette seg i en annens sted, sier Tonje Vold, Spivak-entusiast og professor i litteratur ved Universitetet i Oslo.

Spivaks lesninger av andre tekster er inspirerende, mener hun. 

– Hun vil være den første til å si at det ikke er 100 prosent mulig å se verden fra en annens vinkel, men det er ikke poenget. Poenget er å alltid øve seg, reflektere og fortsette å tvile. Det er heller ikke noe poeng å skulle kunne alt, forstå alt, for å kontrollere kunnskap, men å kunne endres av å lære. 

Dette er en pris Spivak mottar på overtid, ifølge Vold.  

– Samtidig er prisen og anerkjennelsen i dagens situasjon veldig aktuell, der fagfelt som er opptatt av feminisme, likestilling og marginaliserte grupper er under stort press, utdyper hun. 

– Spivak som er en akademisk verdensstjerne og har betydd så mye for mange, opplever i dag å bli tatt av plakaten ved store institusjoner og står i et sterkt press ved sitt eget universitet, Columbia.  

Columbia

Columbia er blant universitetene som har blitt satt under særlig hardt press av den sittende presidentadministrasjonen i USA. Men Spivak selv ønsker ikke å snakke om situasjonen der da Kildens nyhetsmagasin møter henne i Bergen.

– Hvilke tanker gjør du deg om fremtiden til fagfeltet og din egen forskning?

– Jeg tenker ikke så mye på min egen fremtid, men på situasjonen til studentene. Den er ikke god, svarer Spivak.

Måten universitetet har håndtert dette presset på, omtaler Spivak som «skamfull», uten at hun vil gå nærmere inn på det.

– Jeg praktiserer nå en form for selvsensur, av hensyn til studentene mine.

– Har du noen tanker om hvordan man kan imøtegå politikken til denne administrasjonen?

– Jeg signerer underskriftskampanjer og går i protester når jeg kan, avslutter den 83 år gamle prisvinneren.