Laksen har 48 timer på seg til å vinne mot lakselusa

− Når lakselusa fester seg, har noen arter av stillehavslaks en rask og sterk respons, og lusa faller av, sier Lene Sveen i Nofima.

Hun er førsteforfatter bak en ny vitenskapelig publikasjon som går tett på kontakten mellom lakselus og laks. Lakselus er et av oppdrettsnæringens aller største problem, og forskere jobber iherdig med å skaffe kunnskap som kan gi opphav til nye verktøy.

I en fersk studie har Sveen og kollegaer sett nærmere på sølvlaks (coho salmon på engelsk), en art som lenge har vært kjent for sin naturlige motstandsdyktighet mot lus.

I stedet for å studere hele immunforsvaret, gikk forskerne rett til stedet der lusen først fester seg til huden. Det viste seg å være et smart trekk.

– Det er akkurat der kampen starter. Hvis laksen klarer å reagere raskt nok, kan den hindre at lusen får fotfeste, sier prosjektleder Nick Robinson i Nofima.

Forskerne fant at sølvlaks setter i gang en kraftig betennelsesreaksjon innen to døgn etter at lusen har festet seg. Immunceller strømmer til området og gjør det vanskelig for parasitten å etablere seg. Til sammenligning reagerer Atlantisk laks langt svakere.

Ikke bare sølvlaks, men også andre stillehavsarter som hundelaks (chum salmon) og pukkellaks (pink salmon), viser imponerende forsvar mot lakselus. Studien viser at de har høy tetthet av slimceller i huden. Når disse artene ble smittet med lus i forsøket, måtte laksen bedøves for at lakselus skulle klare å feste seg.

− Det tyder på at hudoverflaten deres i utgangspunktet er lite egnet for parasitten, og at det er flere mekanismer som virker inn, forklarer Sveen.

Sammenligner stillehavslaks og atlantisk laks

Forskningen ble gjort i prosjektet CrispResist, som består av et internasjonalt lag av eksperter fra forskning og industri. I fire år har de lett etter svar på hvorfor noen arter av stillehavslaks står bedre imot lakselus enn atlantisk laks. De har bygget stein på stein, og mye av kunnskapen er på plass.

– Vi har aldri vært nærmere svaret enn nå, og de nye funnene har gitt oss flere nye ideer til videre forskning som kan bringe oss nærmere svaret, sier Sveen.

Fakta om forskningen:

• Les publikasjonen: Local infammation at the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) attachment site contributes to copepodid rejection in coho salmon (Oncorhynchus kisutch) 

• I forskningsprosjektet CrispResist er målet å finne de underliggende mekanismene for artsuavhengig variasjon i vertsresistens mot lakselus, og bruke denne kunnskapen til å styrke resistens hos atlantisk laks

• Det unike ved akkurat dette studiet i CrispResist: Ved å zoome inn på det første kontaktpunktet mellom lus og vert, har forskerne kunnet avdekke tidlige og svært lokale immunreaksjoner som ellers ville blitt "utvannet" i helkroppsanalyser.
• I tillegg har teknologiske fremskritt gjort det mulig å kombinere ulike analysemetoder med veldig høy følsomhet. Dette gir en helt ny forståelse av hvordan immunforsvaret aktiveres.
• Partnere: Nofima, University of Edinburgh, University of Prince Edward Island, University of Stirling, Bigelow Laboratory of Ocean Sciences, Universitetet i Bergen, Universitetet i Gøteborg, Rothamsted Research, Havforskningsinstituttet, Deakin University, Benchmark Genetics, Mowi og Salmar.
• Forskningen er finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.