– Straff er ikke nok for å stoppe volden
5.6.2025 14:37:52 CEST | Kilden kjønnsforskning.no | Pressemelding
Straffenivået har økt, og stadig flere former for vold er blitt kriminalisert. Men rettssystemet alene kan ikke løse alt, advarer professor i kriminologi May-Len Skilbrei.

Tekst: Simon Gramvik/Kildens nyhetsmagasin
– Når vi gjør sosiale problemer til strafferettslige anliggender, kan vi lett tenke: «Nå er problemet løst, for nå er det straffbart». Men så enkelt er det ikke, sier May-Len Skilbrei, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.
– Det finnes mye forskning på vold, men temaene vi tar opp her har i liten grad vært behandlet systematisk. Vi ønsket å gi en oversikt, sier Skilbrei som er en av redaktørene for en ny antologi om temaet.
Forskningen på vold er styrket
Voldsfeltet har forandret seg mye de siste tiårene, forteller Skilbrei. Feltet har blitt mer samlet og bedre organisert, og ansvaret er tydeligere fordelt.
– Både vold i nære relasjoner og seksuell vold har i økende grad blitt anerkjent som samfunnsproblemer – og som områder staten skal ha politikk på, sier hun.
I dag er feltet preget av handlingsplaner, institusjonalisert samarbeid og en styrket forskningsinnsats.
Utviklingen er også internasjonalt forankret, blant annet gjennom Istanbul-konvensjonen, som Norge signerte i 2011 og ratifiserte i 2017.
– Land henter ideer og løsning fra hverandre, sier Skilbrei.
Straffenivået har økt
Skilbrei påpeker at uttrykket «vold i nære relasjoner» ikke ble brukt i den offentlige samtalen for bare tre tiår siden. Vold mot ektefelle ble ofte sett på som en privatsak.
– Hele samfunnets forståelse av hva vold er, er i bevegelse, sier hun.
Ifølge kvinnevoldsutvalget, som i 2003 la fram NOU-en Retten til et liv uten vold, kom et viktig vendepunkt i 1988. Da ble det innført krav om at det offentlige skulle ta ut påtale i saker der en partner var mistenkt for vold – uavhengig av om offeret ønsket å anmelde.
Samtidig mente utvalget at lovverket fortsatt ikke tok vold mot kvinner på alvor, og foreslo en egen straffebestemmelse for vold i nære relasjoner. Denne kom først i 2005, ifølge NOU-en Varslede drap? fra 2020.
Vanskelig å få medhold
Når vold forstås som kriminalitet, kan det juridiske perspektivet overskygge andre behov:
– Det strafferettslige blikket kan bli dominerende.
Mange som anmelder vold, håper på anerkjennelse, rettferdighet og å bli trodd. Men rettssystemet har sine begrensninger, påpeker Skilbrei.
– I praksis er det veldig vanskelig å få medhold i mange av disse sakene. Bevissituasjonen er ofte utfordrende, og mange saker blir henlagt.
Selv når henleggelsene er juridisk korrekte, kan det oppleves som et svik for den som har anmeldt, ifølge henne.
– Man forventer å få noe tilbake, og så ender det med at man ikke blir trodd, og ikke hørt.
Å anmelde vold kan koste mye
Skilbrei understreker at rettssystemet er sentralt i arbeidet med å forebygge vold. Derfor oppfordrer både politikere og politi folk til å anmelde.
– Samfunnet trenger jo at folk anmelder.
Men det som er riktig for samfunnet, er ikke alltid det beste for offeret, ifølge kriminologen.
– For den enkelte kan det å anmelde koste mye. Man må kanskje vente lenge på rettssaken, og selve prosessen kan være tung, sier hun og legger til:
– I saker om vold i nære relasjoner kan det også føre til straff som påvirker hele familiens økonomi og liv.
Kan tippe over i «straffepopulisme»
En annen utfordring ved rettsliggjøringen handler om hvordan rett og straff blir brukt politisk.
Skilbrei og redaktørene omtaler dette som «straffepopulisme»: Straff blir et virkemiddel for å signalisere handlekraft, og ikke noe som faktisk skal forebygge.
– Ofre er potente symboler, ifølge redaktøren.
– Det er vanskelig å gå imot, for ingen vil jo svekke offerets rettigheter.
Derfor kan man bruke offeret som «brekkstang for å fremme strengere straff» slik Skilbrei uttrykker det.
– Og det svekker rettssikkerheten.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Danskene mener det er for mye snakk om likestilling12.3.2026 13:08:55 CET | Pressemelding
En ny studie viser at dobbelt så mange dansker lider av «likestillingstretthet» sammenlignet med nordmenn. Én forklaring er at staten tradisjonelt har spilt en mer aktiv rolle i likestillingspolitikken i Norge.
Teknologi i idretten skaper nye forskjeller mellom kvinner og menn3.3.2026 15:57:49 CET | Pressemelding
– Man tenker at teknologi skal gjøre idretten mer rettferdig, men det oppstår nye fallgruver, sier medieforsker Egil Trasti Rogstad.
Minoritetsgutter dropper ut av yrkesfag. – Kan skyldes diskriminering2.3.2026 10:43:41 CET | Pressemelding
Hvis du er gutt med innvandrerforeldre, er sjansen mindre for et vellykket yrkesfaglig utdanningsløp enn for gutter med majoritetsbakgrunn.
Relativt stor aksept for pedofili på 1970-tallet – så ble det tabu26.2.2026 16:26:37 CET | Pressemelding
På 1980-tallet kom det flere studier som dokumenterte skadevirkninger av seksuelle overgrep mot barn.
Kan jussen hjelpe oss med å forstå «Hedda Gabler» ?18.2.2026 14:18:47 CET | Pressemelding
I Ibsens drama fra 1890 blir det begått tyveri, ærekrenkelse, hor, trusler og selvmord. En fersk studie drøfter hvor alvorlige lovbruddene var i lys av datidens straffelov.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom