– Oljepengene må ikke bli en omstillingsbrems

Nasjonal beredskap og infrastruktur på vei og jernbane var blant de tydeligste prioriteringene da regjeringen la frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett i dag.

– Det er positivt at regjeringen prioriterer beredskap og infrastruktur, sier Anne-Kari Bratten. Hun er imidlertid bekymret for at en stadig større andel av statsbudsjettet blir finansiert av avkastningen fra Oljefondet.

– Finanspolitikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien. Den store oljepengeandelen i statsbudsjettet gjør oss sårbare for svingninger i den globale økonomien, sier Bratten.

– Dessuten er det en fare for at oljerikdommen brukes som en omstillingsbrems. De utfordringene vi står foran, som Perspektivmeldingen så godt belyser, handler mer om mangel på folk enn mangel på penger. Vi kan ikke oljesmøre oss bort fra omstillingsbehovet, sier hun.

I Spekters siste topplederundersøkelse sier åtte av ti toppledere at de har et udekket kompetansebehov i dag. For sykehusene er andelen ni av ti.

Infrastruktur er en del av beredskapen

Bratten er imidlertid fornøyd med at viktig infrastruktur i samfunnet styrkes med dette budsjettforslaget.

– Infrastrukturen på jernbanen har hatt store utfordringer i lang tid, og de vil trolig vokse etter hvert som konsekvensene av klimaendringene slår tydeligere inn. Derfor er det positivt at regjeringen styrker vedlikeholdet av vei og jernbane. Det er også viktig i beredskapssammenheng, sier Bratten.

Nylig publiserte Spekter og Jernbaneforbundet en rapport fra Oslo Economics som viser hva som kan skje dersom godsselskapene må innstille driften og dermed ikke kan frakte gods som i dag. Resultatet vil trolig være mer enn tusen ekstra lastebiler på norske veier hver eneste dag, og opptil 180 000 tonn i økte klimagassutslipp pr år.

For å unngå dette har Spekter krevd en bedre kompensasjonsordning for godsoperatørene. Nå foreslår regjeringen et engangsbeløp som skal bøte på noen av skadene. Denne ordningen må nå gjøres permanent, mener Bratten.

– De som driver med klimavennlig transport trenger forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen tar et viktig skritt i riktig retning, men vi er ikke i mål før dette følges opp i kommende års statsbudsjett, sier Bratten.

Hun er samtidig bekymret for at kostnadsveksten i kollektivtrafikken ikke besvares i regjeringens kommuneproposisjon for neste år eller i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Det kan føre til både økte billettpriser og kutt i rutetilbudet.

Bekymret for kultursektoren

Spekter organiserer sentrale aktører innen blant annet helse, samferdsel, kultur og det offentlige virkemiddelapparatet. Bratten er fornøyd med at Den Nationale Scene nå får ekstra midler til en sårt tiltrengt rehabilitering. Likevel frykter hun at kulturinstitusjonene kan bli skadelidende når budsjettfokuset ligger på helt andre områder. Det er i så fall kortsiktig tenkt, mener hun.

– I denne geopolitiske situasjonen er det viktig å sikre kulturinstitusjoner og andre aktører som bygger demokrati og fellesskap. Vitale, autonome kunstinstitusjoner og frie redaktørstyrte medier trenger forutsigbarhet for å levere på sine viktige samfunnsoppdrag, sier Bratten.

Viktig med forutsigbar økonomi for sykehusene

Fra 1. januar 2025 vil en endring av sykehusenes pensjonsordning gi økte kostnader til AFP. Bratten er fornøyd med at sykehusenes rammevilkår fortsatt skal være nøytrale for endrede pensjonskostnader.

– Vi har merket oss at regjeringen foreslår en egen forskrift for regnskapsføring av pensjonsforhold i helseforetak. Dette er positivt og helt nødvendig for å sikre en stabil sykehusdrift, sier Bratten.