– Realkutt øker omstillingsbehovet

Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer virksomheter med et tydelig samfunnsoppdrag, særlig innen sektorene helse, samferdsel, virkemiddelapparatet og kultur. Regjeringen leverer et stramt budsjettopplegg i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, mener Odd Erik Stende. Samtidig ber han politikerne være åpne om hvilke omstillingsbehov budsjettet legger opp til.

– Det er positivt at norsk økonomi blir litt mindre avhengig av avkastningen fra Oljefondet. Nå blir det opp til Stortinget å holde budsjettet innenfor ansvarlige rammer. Spekters medlemsvirksomheter trenger forutsigbarhet og langsiktighet, sier Stende.

Sykehusene mangler anslagsvis 1,7 milliarder

Regjeringens bevilgninger til sykehussektoren kompenserer ikke for den økte pris- og lønnsveksten sammenlignet med forutsetningene i statsbudsjettet for 2026, påpeker Stende. Revidert nasjonalbudsjett anslår en prisvekst på 3,5 prosent. Sammen med en forventet lønnsvekst i tråd med frontfagsrammen på 4,4 prosent, innebærer dette økte kostnader for helseforetakene på anslagsvis 1,7 milliarder kroner som ikke blir kompensert.

Avviket mellom pensjonspremie og pensjonskostnader har over tid medført økte kostnader på mange hundre millioner kroner for helseforetakene, som ikke er kompensert. Regjeringens forskriftsendring løser ikke denne utfordringen.

– Med en slik budsjettramme må helse- og omsorgstjenesten få tillit og handlingsrom til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak, sier Stende. Etter fjorårets behandling av revidert nasjonalbudsjett gikk det ut et oppdragsbrev til de regionale helseforetakene med 27 nye oppdrag. Slik kan det ikke fortsette, påpeker han.

– Dersom Stortinget vedtar denne budsjettrammen må det også innebære at det stilles mindre omfattende krav til helseforetakene fremover. Detaljstyringen vi har sett denne våren må opphøre. Når realveksten i helseforetakene går ned må Stortinget ha en annen tilnærming til hvordan oppgavene i helse- og omsorgssektoren skal løses, sier Stende.

Manglende jernbanevedlikehold går ut over beredskap og klima

Stende er bekymret over at budsjettforslaget fortsatt gir for lite vedlikehold av jernbanen. Vedlikehold er viktig både for passasjerer, for godstrafikk og beredskap. Dersom infrastrukturen svikter kan det føre til flere vogntog på veiene, økte klimagassutslipp og dårligere totalberedskap, forteller Stende.

– Statens vegvesen får 603 millioner ekstra til vegvedlikehold. Da er det synd at jernbanen, som er i enda dårligere stand enn riksvegene, ikke får mer midler. Bane NOR har estimert et behov på over ti milliarder kroner i året til nødvendig fornyelse av eksisterende jernbane. Regjeringen er dermed langt unna å nå sine egne mål for vedlikehold av jernbanen, selv om entreprenørene har ledig kapasitet, sier Stende.

Spekter er fornøyd med at regjeringen foreslår 150 millioner til godsnæringen etter kvikkleireskredet som rammet Nordlandsbanen i fjor, men etterlyser samtidig den varslede faste ordningen som skal gi godsnæringen større forutsigbarhet.

Mindre rom for fornyelse i kultursektoren

Den økte pris- og lønnsveksten skaper også utfordringer for Spekters medlemmer i kultursektoren. Teatre, museer og andre kulturvirksomheter har allerede begrenset økonomisk handlingsrom. Spekter er glade for at regjeringen har gitt en ekstra bevilgning til byggearbeidene ved Den Nationale Scene, men samlet sett er situasjonen fortsatt krevende for kulturinstitusjonene.

Kulturinstitusjonene sørger for utvikling, produksjon og formidling av kunst og kultur av høy kvalitet over hele landet, og er blant de viktigste arbeids- og oppdragsgiverne for kunstnere og kulturarbeidere. En ringvirkningsanalyse Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra Spekter viser at kulturinstitusjonene er viktige for blant annet stedsutvikling, lokalt kulturliv, reiseliv og helse. Regjeringens forslag til budsjett vil kunne føre til redusert aktivitet, færre produksjoner og mindre rom for utvikling og fornyelse i denne viktige sektoren. 

– Dagens geopolitiske situasjon påvirker flere samfunnsområder i Norge. Da blir det ekstra viktig å sikre kulturinstitusjoner og andre aktører som bygger demokrati og fellesskap. Vitale kulturinstitusjoner og frie redaktørstyrte medier trenger forutsigbarhet for å levere på sine viktige samfunnsoppdrag, avslutter Stende.