Skredutsatte veier er en del av Norges beredskap

Frem til april i år har norske veier vært stengt 298 ganger på grunn av snø, ras, oversvømmelse og flom. Det vil si nesten tre og en halv ganger per dag. Tall fra Statens vegvesen viser også at fylkesveiene er betydelig oftere stengt enn europa- og riksveiene. 

Med et uvær i mars, som ikke en gang fikk et navn, var mange bygder isolert i flere dager i Troms. I Vestland var over 50 veier stengt. 

Stortinget behandler Totalberedskapsmeldingen i dag. I et av innstillingspunktene blir det bedt om en overordnet risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse på transportområdet. 
— Vi legger til grunn at fylkesveienes funksjon som omkjøringsveier blir en del av denne analysen, sier Randi Walderhaug Frisvoll, leder for Nasjonal rassikringsgruppe.

Andre farer truer

Mer uvær, flom og skred har lenge vært den største trusselen for veier med stort vedlikeholdsetterslep. Nå er det også andre trusler som bekymrer. 
— Skulle det oppstå en hendelse på en hovedfartsåre og trafikken blir loset inn på en skredutsatt og underdimensjonert fylkesvei, risikerer du kø i et rasutsatt område. Går det et ras har du et enda større problem med flere stengte veier og isolerte bygder. I verste fall kan liv gå tapt, sier Walderhaug Frisvoll. 

De viktige veiene

I 2025 kom en ny post inn på statsbudsjettet. Ordningen er øremerket til å ruste opp 14 broer på fylkesvegnettet som er kritiske for militær mobilitet. De 14 broene ble identifisert i arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036.
— En slik ordning er med å redusere vedlikeholdsetterslepet på broene. Vi er glade for at noen av fylkesveibroene blir sett på som viktige for beredskapen. Men til og fra disse broene trenger også veiene et løft. Det er viktig at fylkesveiene er trygge å bruke som omkjøringsveier, sier Walderhaug Frisvoll. 

Totalberedskapsmeldingen slår fast at fylkesveiene har betydning for beredskapen og at vedlikeholdsetterslepet er stort. I flere fylker øker vedlikeholdsetterslepet hvert eneste år. 
— Skal vi være forberedt på kriser og krig må veiene tåle det som kommer, både styrtregn og evakuering. Uten fungerende veier kan vi risikere at krisen vi står i blir enda større, sier Walderhaug Frisvoll.