I de «gule vestene» fikk kvinnene viktige oppgaver, men lite makt

Tekst: Simon Gramvik/Kilden kjønnsforskning.no

– Det var kvinnene som styrte sjappa, sier Eli Melby, stipendiat i sosiologi ved Universitetet i Bergen. 

Hun forsker på kjønnet politisk deltakelse i gule vester-bevegelsen, som oppstod høsten 2018 som en protest mot økte drivstoffavgifter. Den utviklet seg raskt til en bredere bevegelse mot sosial ulikhet og økonomisk urettferdighet. 

Selv om bevegelsen ønsket å være flat og uten ledere, åpnet dette et handlingsrom for kvinner, ifølge forskeren.

– Mange i bevegelsen opplevde den franske staten og samfunnseliten som et mannsdominert hierarki. Derfor var det viktig å unngå sterke mannlige ledere på grasrotplanet. Det skapte et rom for kvinner til å ta plass, forklarer hun.

Melby påpeker at det uoffisielle ansvaret hadde en bakside:

– Kvinnene gjorde en uforholdsmessig stor del av lederskapsoppgavene, men uten at innsatsen deres ble ordentlig anerkjent, verken av dem selv eller de andre medlemmene i gruppa.

Studien hennes gir innsikt i dynamikker som kan prege lederløse grasrotbevegelser mer generelt. Ifølge Melby kan denne typen organisering kreve betydelig innsats, og mye av arbeidet faller umerkelig på kvinner.

Ingen sentral styring

Melby peker på at det har vært mye forskning på kjønn i politiske partier og institusjoner, men at kjønn innenfor sosiale bevegelser har fått langt mindre oppmerksomhet.

– Jeg var interessert i kjønn fra starten av, men jeg ble overrasket over hvor sentralt kjønn var for blant annet fordeling av arbeidsoppgaver i de Gule vestene, sier hun.

For å forstå dynamikken i Gule vester-bevegelsen gjennomførte Melby en etnografisk studie. Hun observerte medlemmer fra to ulike grupper.

– Bevegelsen hadde ingen sentral styring. Så det var spesielt interessant å studere organiseringen på grasrotnivå, fordi folk hadde større frihet til å skape sine egne politiske verdener enn i mer strukturerte, formelle bevegelser, sier hun. 

I løpet av syv måneder deltok hun på møter, observerte hvordan gruppene fungerte på bakken, og analyserte hvordan organiseringen foregikk både fysisk og digitalt.

– Jeg ønsket å forstå hvordan deltakerne gikk fram i arbeidet med daglig politisk organisering og hvordan de selv skapte sitt politiske program over tid, som var særegent for deres sosiale kontekst. 

Kvinnenes arbeid ble usynliggjort

Melby forteller at selv om kvinner tok på seg viktige organisatoriske oppgaver i gule vester-bevegelsen, ble arbeidet deres ofte usynliggjort. Hun trekker frem den amerikanske feministen og forskeren Jo Freeman, som allerede på 1970-tallet beskrev hvordan påstander om lederløshet i sosiale bevegelser kan bidra til å tåkelegge maktstrukturer.

– I gule vester skjulte ideen om flat struktur arbeidet som var avgjørende for vedlikeholdet av gruppene. 

Dette gjenspeiler ifølge henne en klassisk problemstilling i politiske bevegelser: Hvordan kan man ha struktur uten å reprodusere eksisterende makthierarkier?

– Men kvinnene fikk også makt gjennom oppgavene de utførte?

– Ja, på en måte, svarer Melby.

– De styrte gruppenes daglige drift og tok viktige beslutninger, men samtidig kunne denne typen arbeid være utmattende. Mange trakk seg tilbake fordi arbeidet ikke ble verdsatt eller anerkjent av resten av gruppen. 

Hun legger til at dette er et kjent fenomen i forskning på sosiale bevegelser, hvor kvinner ofte påtar seg omsorgsoppgaver som blir avgjørende, men usynliggjort. 

– Tidligere funn har kommet fra studier av bevegelser som formelt utestenger kvinner fra lederskap, slik som den amerikanske borgerrettsbevegelsen, forteller Melby.

– Og hva med mennene i bevegelsen?

– Menn kunne også ta på seg organisatoriske oppgaver, men i mindre grad. 

Melby forteller at menn oftere var mer synlige i offentligheten. De tok ordet i mediene og gikk fremst i demonstrasjonene. 

– Etter hvert som bevegelsen ble mer preget av voldelige sammenstøt, ble mennene ofte de mest fremtredende figurene i offentligheten, forklarer hun.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.