Fem sekunder unna å uskadeliggjøre drapsmaneten

Forekomsten av den fryktede perlesnormaneten har økt langs norskekysten de senere årene. Ifølge Havforskningsinstituttet tok klasemaneten livet av rundt tre millioner oppdrettsfisk i 2023.

De giftige manetene i havet kalles nesledyr på fagspråket. Med giftige nestletråder på opptil 30 centimeter dreper den fisk i merder, og det er lite oppdretterne har kunnet gjøre for å komme «drapsmaneten» til livs.

Men nå kan en løsning være nær.

Elektrisk strøm

Utstyrsleverandøren Harbor og Nofimas forskere har sammen funnet metoden som ser ut til å kunne uskadeliggjøre både perlesnormaneten, brennmaneter og andre giftige nesledyr i havet på få sekunder: elektriske støt.

Det går fram av den ferske rapport «Utløsning av cnidoblaster hos maneter ved bruk av elektrisk strøm», finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

Nofima-forsker Bjørn Roth strekker ut armen. Huden på underarmen er lys og normal – til tross for at den nettopp har vært dekket av brennmanet.  Ikke smerte, ikke svie. Ingen tegn til det hissige, røde utslettet som vanligvis forbindes med nærkontakt med de giftige manetene, som sommerstid er å finne langs hele norskekysten.

-Nesleceller svir eller brenner når de kommer i kontakt med hud. Denne brennmaneten er behandlet med strøm, og er nå ufarlig, slår Bjørn Roth fast.

Målet med forskningsprosjektet var å vurdere hvorvidt elektrisk strøm kan utløse giftcellene hos maneter. Det kan den, altså.

Alle typer nesleceller hos maneter ble løst ut

Etter forsøk på blå og rød brennmanet og perlesnormanet, er forskeren og utstyrsprodusenten sikre i sin sak.

-Resultatene viser at alle typer nesleceller hos maneter ble løst ut. Det er ikke mye gift igjen i disse nesledyrene.  Vi konkluderer derfor med at elektriske barrierer – et slags elektrisk gjerde rundt merden i havet – kan være et effektivt tiltak mot nesledyr, sier Roth.   

Han har jobbet tett sammen med fagsjef for biologi i Harbor, Tarald Kleppe. Utstyret de har testet på, er det elektriske «gjerdet» Harbor Fence, som i dag brukes for å bekjempe lakselus

Etter bare fem sekunder strømeksponering er behandlingen tilstrekkelig for å uskadeliggjøre maneten.

Regnes som uskadeliggjort

Nematocyster er små kapsler med kjertler – cnidoblaster – som inneholder et giftstoff. Maneten bruker giftstoffet til å lamme byttet sitt. Uten gift, er manetene harmløse for både mennesker og oppdrettsfisk.

-Når maneten kommer i kontakt med strømgjerdet, skytes neslegiften ut, og maneten uskadeliggjøres, forklarer Bjørn Roth.

Maneten må bruke lang tid på å bygge opp giftlageret sitt igjen etter å ha skutt det ut. Dermed regnes maneten som uskadeliggjort.

-På kort sikt vil et elektrisk gjerde som “avgifter” maneter kunne redusere dødelighet på utsatte lokaliteter. På lang sikt vil strømgjerder brukes for å hindre skade fra maneter generelt, mener Bjørn Roth.

Arbeidet som er gjort til nå, var en forstudie finansiert av FHF. Nofima og Harbor håper nå det er mulig å få finansiert et større prosjekt slik at disse positive resultatene kan bli testet ut i større skala i sjø sammen ned havbruksnæringen.

Fakta om forsøkene

• At elektrisk strøm utløser nematocyster er viden kjent.  Forskere har helt siden 1930-tallet dokumentert at elektrisk strøm egner seg godt som en vitenskapelig metode for å løse ut nematocyster med en tilnærmet 100 prosent effekt. Imidlertid har all forskning vært på anemoner, mens effekten på maneter ikke har vært kjent.
• Forsøkene med Harbor Fence på rød og blå brennmanet og perlesnormaneter i norske farvann, ble gjennomført i tidsrom februar til mars 2024 og desember 2024.
• Metode for innfangning for å unngå å løse ut nesleceller var å skånsomt hentet opp maneter fra sjøen med 10 L bøtte og skånsom overføre denne til 60L vannkar inneholdende sjøvann. Manetene ble deretter transportert til Nofima sine lokaliteter i Stavanger og satt på kjølerom på 6 °C noe som ville representere den aktuelle sjøvanntemperturen.
• Hver manet ble deretter eksponert for elektriske felt for 5 sekunder med elektriske strøm.
• For å kunne slå fast betydningen av elektrisk behandling på av maneter og påvirkning av giftnivået (toksikologi), ble det gjennomført tester på mennesker. I grupper på tre-fire ble testpersoner eksponert for behandlet og ubehandlet blå, rød brenn- og perlesnormanet. Alle testpersoner var menn og område for test var tynn hud på innsiden av håndledd og underarmen. Test med ubehandlet brennmanet ga svie, mens behandlet manet ikke hadde noen effekt på testpersonenes hud.