Barn som startet ett år senere på skolen er svakere lesere og føler mindre skoletilhørighet

En fersk studie publisert i Scandinavian Journal of Educational Research har undersøkt sammenhengen mellom alder ved skolestart og leseferdigheter hos nesten 40 000 tiåringer i Danmark, Finland, Norge og Sverige.

Studien viser at tiåringer som startet ett år senere på skolen er svakere lesere enn sine yngre klassekamerater. I tillegg føler de en svakere tilhørighet til skolen enn andre elever.

Funnene fra studien tyder altså på at ett ekstra år i barnehagen ikke er en hensiktsmessig løsning for barn man mener ikke er modne for skolestart som seksåringer.

– Et slikt venteår i seg selv ser ikke ut til å ha vært et godt nok tiltak for disse elevene, sier professor emeritus Knud Knudsen ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger.

Studien baserer seg på data fra PIRLS-undersøkelsene i 2016 og 2021.

Barna bør få et skoleforberedende tilbud

I Norge har det vært en diskusjon om å tillate utsatt skolestart for barn som anses som «umodne» ved skolestartalder. Mannsutvalget har anbefalt såkalt fleksibel skolestart som et tiltak for å forbedre gutter og menns livsvilkår og samfunnsdeltakelse, i sin rapport til Regjeringen.

– Dette hviler nok på en antakelse om at alder og skoleprestasjoner henger sammen, for de eldste elevene i klassen presterer vanligvis noe bedre faglig enn de yngste som er født samme kalenderår, sier professor Åse Kari H. Wagner, som er en av medforfatterne av studien.

– Men når det gjelder den elevgruppen som ventet med å begynne på skolen, ser vi altså at de har de svakeste prestasjonene i lesing, selv om de er et skoleår eldre enn klassekameratene sine. 

– Dersom man mener at et barn bør vente et år med å begynne i første klasse, må de få et skoleforberedende tilbud med annet innhold enn de får i barnehagen, sier hun.

Utsatt skolestart er vanligere i Danmark

Praksisen rundt utsatt skolestart er ulik i de skandinaviske landene. Mens svært få norske og svenske elever får utsatt skolestart (under 0,5 % i Norge og 1 % i Sverige), gjelder dette rundt 8% av de danske barna.

Siden landene ellers er svært like, og har veldig like skolesystemer, kan imidlertid innsikten i de danske klasserommene gi verdifull kunnskap når vi skal forstå hvilken betydning utsatt skolestart har også for norske barn.

Studien viser også at elever med utsatt skolestart oftere har lav sosioøkonomisk bakgrunn og at de snakker undervisningsspråket sjeldnere hjemme. Det er flere gutter enn jenter som får utsatt skolestart.

Dersom fleksibel skolestart skal vurderes, må det stilles krav til innholdet

Wagner sier man ikke kan utelukke at barna som fikk utsatt skolestart hadde noe igjen for et ekstra år i barnehagen, men at denne studien tyder på at det allikevel ikke har vært nok.

– Vi har lenge visst at en «vente og se»-holdning for barn som står i fare for å falle utenfor faglig eller sosialt kan være direkte skadelig. Elever som faller bakpå allerede på barneskolen, har stor risiko for å droppe ut av utdanning og falle utenfor arbeidslivet når de blir eldre. Denne studien viser tydelig at hvis vi allerede i barnehagen ser at noen barn ikke henger med sine jevnaldrende, holder det ikke å bare vente å se om det blir bedre om ett år, sier hun.

– For norsk skolepolitikk betyr resultatene fra denne studien at dersom vi skal vurdere utsatt skolestart for enkelte elever, bør vi også rette fokus mot hva dette ekstra året skal inneholde.

Referanse: 
Knudsen, K., Strand, O., Wagner, Å. K. H., & Støle, H. (2025). Relative age, reading achievement and correlates of delayed school start in Nordic countries. Scandinavian Journal of Educational Research, 1–16. https://doi.org/10.1080/00313831.2025.2468179