Din kommunikasjonsplattform

Elever som venter med skolestart trenger andre tilbud enn ett år ekstra i barnehagen, mener forskere.

Uteskole kan gi bedre læring, helse, motorikk, sosial forståelse samt virke stressregulerende. Nå skal forskningsprosjektet «Naturen som læringsarena» finne ut mer om hva god uteskole er, og hvordan undervisningen utenfor klasserommet kan bli best mulig.

– Vi vet at det er mange dyktige mattelærere i hele Norge som kan bidra til at faget blir mer engasjerende for elevene, sier forsker Janne Fauskanger ved Universitetet i Stavanger.

– Vi vet at det er mange dyktige mattelærere i Nord-Norge, som får kombinert gratis kompetanseutvikling med å delta i prosjektet, sier forsker Janne Fauskanger ved Universitetet i Stavanger.

Forskningsprosjektet «SELFICON– Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.

Norske 15-åringers svake resultater i den internasjonale PISA-undersøkelsen må få konsekvenser for skolen, mener professor Thomas Nordahl.

Mange barn som strever med språket, blir oppdaget i barnehagen. Men for at disse barna skal få riktig hjelp, må kartleggingsverktøyene være av god kvalitet, og de som skal hjelpe, må ha kompetanse innenfor språkutvikling og språkforstyrrelser. Det viser en ny doktoravhandling fra Lesesenteret.

For at økt lærertetthet skal ha betydning for læring og trivsel blant elever og lærere, må skolene ha en plan med hvordan ordningen skal gjennomføres. Det viser en av de største studiene innen norsk utdanningsforskning, der resultatene ble lansert i dag.

Elevar i første klasse si skriveutvikling blir ikkje påverka om dei lærer å skriva tekstane for hand, eller om dei skriv på eit digitalt verktøy, viser ei ny doktorgradsavhandling frå Universitetet i Stavanger.

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars, ble UiS-professor Natalia Kucirkova kåret til en av de 50 fremste tech-kvinnene i norsk næringsliv.

Tidlig i 2023 skal forskere fra fem norske universiteter begynne på et omfattende arbeid med å kartlegge norske barns ferdigheter innen lesing, skriving, språk, matematikk og sosial utvikling. — Utdanningsmyndighetene i Norge har lenge etterlyst flere slike studier, sier Håkon Kavli, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet.

13 forskningsprosjekter innen arbeids-, velferds- og utdanningsforskning er tildelt støtte fra Forskningsrådet. Flere av prosjektene skal se på årsaker til at for mange blir stående utenfor utdanning og arbeidsliv.

– Dyp samfunnsendring er personlig, politisk og alt imellom og koker ned til at vi må alle mestre én ting: samarbeid, sier professor Alfredo Jornet Gil ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Hebe Gunnes elsker å jobbe med tall om kjønn og mangfold, men minner om at det er viktig å huske på menneskene bak numrene.

Foreldre har hovedansvaret for barnas økonomiopplæring, svarer nordmenn i ny undersøkelse. Samtidig oppgir én av tre at de er bekymret for barnas kunnskaper. Nå skal norskutviklet AR- og spillteknologi bidra til å endre dette.

Den internasjonale forskningsprisen for 2021 tildeles direktør og professor Eske Willerslev, Senter for geogenetikk, ved Københavns universitet i Danmark.

Statsbudsjettet: - Vi er klare for å styrke utdanningsforskning og yrkesfaglærerutdanning, sier rektor Curt Rice, som ønsket en tydeligere satsing på forskning for velferd og helse.

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

- Kunnskapssenter for utdanning vil få en sentral rolle i norsk utdanningspolitikk, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun i dag åpnet det nye senteret.