Ny ordning gir økte midler til film- og tv-produksjon

Ordningen kommer som en del av flere endringer i kringkastingsloven, som Stortinget nå har vedtatt. Loven er endret som følge av endringer i EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).

- Den nye medfinansieringsordningen skal bidra til å styrke norsk produksjon i konkurranse med globale aktører, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Medfinansieringsplikten for strømmetjenester var en av flere nye regler som Kultur- og likestillingsdepartementet foreslo i høringsrunden i 2022. Men i lovproposisjonen som ble lagt frem for Stortinget høsten 2024, var ikke medfinansieringsplikten blant endringsforslagene. Stortinget har nå likevel vedtatt at medfinansieringsplikten skal innføres, etter innstilling fra familie- og kulturkomiteen. Fra før er det mange andre europeiske land som har en slik ordning.

Oppmyking av reklameregler 

Videre blir det innført en registreringsplikt for norske strømmetjenester og tjenester på videodelingsplattformer, slik at de må registreres hos Medietilsynet. Dette er en plikt som allerede gjelder for kringkasterne. 

Lovendringene innebærer også en oppmyking av reklamereglene, slik at kringkasterne i større grad enn i dag kan plassere reklamen når de vil på døgnet.  

Produktplassering er i dag som hovedregel ikke tillatt. Med nye regler blir hovedregelen at dette tillates, men med unntak for nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer og barneprogrammer.

Skjerpede krav til universell utforming 

Videre innføres skjerpede krav til universell utforming av programmer i fjernsyn og strømmetjenester. Programmer kan universelt utformes ved tiltak som teksting, tegnspråktolking, synstolking, lydtekst eller andre teknikker.  NRK og store kommersielle kringkastere og strømmetjenester får nå krav om å universelt utforme en enda større andel av sitt programinnhold. I tillegg kommer det krav også til mindre aktører, som tidligere ikke har hatt slike plikter.

Stortinget har også vedtatt andre endringer i kringkastingsloven. Blant annet får videoplattform-tjenester plikt til å iverksette tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig innhold og allmennheten mot ulovlig innhold, og for å opplyse om kommersielt innhold. Dette er tjenester som tilbyr brukergenererte videoer på sin plattform, som for eksempel YouTube. Fordi YouTube er etablert i Irland, er det den irske mediemyndigheten som får oppfølgingsansvaret for denne tjenesten. Medietilsynet har tidligere kartlagt det norske markedet.

- Kartleggingen viser at det per i dag er svært få av denne typen tjenester som er etablert i Norge, men vi vil følge nøye med på hvordan dette markedet utvikler seg, sier Velsand.

Medietilsynets uavhengighet er styrket 

Til sist er det gjort en lovendring for å styrke den uavhengige rollen til Medietilsynet. Det er tydeliggjort at Medietilsynet ikke kan instrueres i enkeltsaker eller pålegges å ta en sak til behandling.

Medietilsynets har ansvar for å føre tilsyn med at aktørene følger bestemmelsene i kringkastingsloven.

Det er foreløpig ikke klart når lovendringene trer i kraft.