Noen få timer med yoga kan gi stor stressreduksjon

Av Marie Antonsen, Gemini/NTNU

– Det var overraskende hvor markant stressreduksjon folk opplevde og rapporterte, sier Ingunn Hagen, professor ved Institutt for psykologi  ved NTNU, og medieviter. I den senere tid har hun og medforskere undersøkt både hvordan skoleungdom og aktive yrkesutøvere opplever det å praktisere yoga.

Funnene forteller at yoga bidrar til mindre stress i arbeidslivet og på skolen.

Rask effekt

– Ungdommene i den ene studien deltok kun åtte ganger på yogakurs. Det var fascinerende at så få timer utgjorde en forskjell.

– Jeg visste på generelt grunnlag at yoga hjelper veldig for å få til avslapning. Men at det var så markant, at de opplevde det så tydelig, det overrasket meg, sier Hagen.

Forskningen på ungdom og yoga var en del av et større europeisk prosjekt som drev medi ungdomsskolen og videregående skole. Prosjektet gikk ut på å fremme mental helse gjennom yoga, og særlig forsøke å nå vanskeligstilte ungdommer.  

Skrev dagbok

Ungdommene ble oppfordret til å skrive dagbok eller logg mens de deltok på kurset. I loggene ble de oppfordret til å skrive fritt hva de tenkte og følte før og etter yoga, og hvordan de opplevde yogapraksisen.

– Vi registrerte fokus på avslapning og mindre stress både i data fra spørreskjemaene og i de kvalitative intervjuene med ungdommene, men særlig i loggene, forteller Hagen.

Ungdommene la stor vekt på avslapning, og rapporterte at yoga hjalp dem med dette.  Selv en begrenset periode med yoga påvirket hvordan de håndterte stress, og gjorde at de ble mer avslappet.

Dette igjen bidro til at de opplevde mer velvære.

Yoga mot jobbstress

Stress og stresshåndtering gikk igjen som et tydelig tema også i forskningen på de voksne. Yoga bidro til å redusere arbeidsrelatert stress.

– Stress er for mange sterkt til stede i arbeidslivet på en negativ måte. Dette påvirker hvordan vi utfører jobben, og det påvirker hvordan du har det på jobb og forholdet mellom jobb og fritid, sier Hagen.

Stress, «fight or flight», eller beredskap og mobilisering er noe menneskene historisk har trengt for å overleve. I dag aktiveres disse mekanismene gjennom arbeidslivet som krever at vi presterer, gjennom teknologien vi skal mestre, gjennom livet som skal håndteres.

Vi må stadig være aktivert, skjerpet og konsentrert. Dette gjør at det sympatiske nervesystemet lett blir overaktivt.

Det å «skru av» stressmekanismene fra det sympatiske nervesystemet kan være vanskelig. Det er dette yoga ser ut til å hjelpe til med.  

Yoga gir avslapping og gjør dermed at vi aktiverer det parasympatiske nervesystemet. Det er her kroppen hviler, magen fordøyer og hjernen behandler inntrykk. Yoga bidrar slik til bedre balanse mellom den sympatiske og parasympatiske delen av det autonome nervesystemet. 

– Igjen, når vi analyserte intervjuene med arbeidstakere som gjorde yoga, ble vi litt overrasket over hvor stor virkning yoga kan ha på folk, sier Hagen. Informantene beskrev at de opplevde mer velvære, og at de mestret stress bedre.

Yogapust før møter

Yoga endret også hvordan de fungerte på jobben. Flere fortalte at de brukte yogiske pusteøvelser når de skulle forberede seg til et møte, eller når de ønsket å slappe av litt av og hente seg inn i løpet av arbeidsdagen.

Mange beskrev også hvordan økt avslapning førte til at de hadde «garden» litt mer nede, og ble litt mer omgjengelig overfor kolleger.

– Slik kan stressreduksjon også ha potensielt stor betydning for arbeidsmiljøet, sier Hagen. Men det må ikke brukes som en sovepute eller begrunnelse for å ikke gjøre noe med overstressende arbeidsplasser eller studieliv, poengterer hun.

Er det underbemanning eller andre ting som fører til stress på arbeidsplassen, så må arbeidsplassen endres.

– Det blir feil hvis for eksempel mindfulness blir brukt istedenfor å gi gode arbeidsbetingelser til folk.

Positive og negative sider av yoga

Samtidig, når stresset først er der, så kan yoga være en praksis som bidrar til at du får et litt bedre liv, og at du får det litt bedre med deg selv.

Sånn sett blir det viktig å avdekke og diskutere når yoga bidrar til avslapning og når det blir enda en ting som bidrar til prestasjonsjag.

– Yoga har blitt «big business» og er veldig populært. Dette i seg selv gjør yoga og opplevelsen av yoga til et fenomen som bør utforskes vitenskapelig, sier Hagen.

– Og vi må ta i bruk alle typer metoder for fange opp de positive, men også de negative sidene ved yoga. Og det kan være flere. Yoga kan for eksempel bli for prestasjonsorientert, og da risikerer man å bringe inn enda et stresselement i folks liv.

– Vi ser det jo i framstillinger av yoga for eksempel på sosiale medier. I vesten er det typisk med bilder av en hvit, slank ung dame i en akrobatisk stilling. Hva bidrar dette til?

– Når yoga blir kun akrobatikk og noe du skal vise fram, det er tror jeg ikke er helsebringende. Jeg er opptatt av et humanistisk perspektiv på yoga.

Yogarelaterte skader

Det kan også oppstå kroppslige skader hvis man går for langt eller dypt inn i en spesifikk stilling, og presser seg selv for mye.

– Yogarelaterte skader har lenge vært et tabu innenfor yoga, og ikke blitt så veldig tematisert i forskning på yoga heller, sier Hagen.

Mye av forskningen på yoga gjøres av folk som selv holder på med yoga og er begeistret for yoga som treningsform.

– Det ligger en potensiell fare i dette, det kan gjøre forskningsfeltet litt blind for at det også kan være negative sider, mener hun.

Hagen foreslår at forskning blant annet ser på hvilke former for yoga som bidrar mest til helhetlig god helse.

– Disse to forskningsprosjektene vi snakker om her er jo relativt små, og de får ikke dekket alt. For eksempel fokuserte vi i forskningsprosjektet om arbeidsliv ikke på hva slags yoga informantene deltok i, men dette er jo noe som fremtidig forskning bør tematisere. 

Yoga i arbeidslivet og skolen?

Særlig hvis yoga skal anbefales til arbeidslivet som et tiltak. For det er ikke Ingunn Hagen i tvil om.

– Det ville vært bra på veldig mange måter å få yoga inn i arbeidslivet og skolen, så mange arbeidstakere og skoleelever kunne hatt nytte av det, sier hun.

– Jeg håper generelt at forskningen på yoga blir brukt til å skape et bedre liv for folk. Jeg oppfatter tydelig at yoga kan være et verktøy for at folk får bedre helse og et bedre liv. Og kanskje kommer man mer i kontakt med seg selv også.

Det ligger også noe spennende i skjæringsfeltet mellom psykologi og yoga, mener Hagen. Hun har en ambisjon om å få yoga og yogisk terapi inn som en del av profesjonsstudiet i psykologi på NTNU.

– Både som en del av den psykologiske terapien de lærer å utøve, slik at de kan tilby det til pasienter senere, men også for de kommende psykologenes egen del. Psykologer er en gruppe som kan bli utbrent hvis de ikke tar vare på seg selv, sier Hagen.

Yoga vil kunne være et verktøy for egenomsorg.

– Det er en visjon jeg har, å få yoga inn i profesjonsstudiet før jeg går av med pensjon.  Om jeg bare klarer å legge igjen noen spirer, så er det verdt det. Flere studenter er allerede interessert i yoga, både forskningsmessig og som egen praksis. Det er også ønskelig å få til ulike kurstilbud om yoga på hele NTNU, både til ansatte og til studenter. Det hadde vært fantastisk!

Kilder:

Hagen, Ingunn; Hagen, Øivind. (2024) The impact of yoga on occupational stress and wellbeing: exploring practitioners’ experiences. Frontiers in Public Health.

https://hdl.handle.net/11250/3155616

Hagen, Ingunn; Skjelstad, Solbjørg; Nayar, Usha Sidana. (2023) Promoting mental health and wellbeing in schools: the impact of yoga on young people's relaxation and stress levels. Frontiers in Psychology.

https://hdl.handle.net/11250/3104041

FAKTABOKS

Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet

• Det sympatiske nervesystemet aktiveres særlig i stressituasjoner eller situasjoner som er fysisk krevende. Disse endringene fører til økt tilførsel av oksygen og næringsstoffer til enkelte deler av kroppen og er nødvendige for at man skal kunne klare å arbeide hardt.
• Det parasympatiske nervesystemet er aktivert når vi er avslappet og er viktig for regulering av fordøyelse og vannlating. Det parasympatiske nervesystemet har ofte motsatt effekt av det sympatiske nervesystemet. Et eksempel på dette er at parasympatisk stimulering senker hjertefrekvensen, mens sympatisk stimulering øker den.

Kilde: NHI