Kvinner født for tidlig har større risiko for selvmord

De er ikke bare de aller minste blant oss, de premature barna har også helse og livsutfordringer som gjør dem til de mest sårbare. Jevnt over har de litt høyere risiko for dødelighet som følge av sykdom.

Nå viser det seg at de også har høyere risiko for uventet død av ytre årsaker som trafikkulykker, rusmisbruk og selvmord.

Dette kommer frem i en stor nordisk studie ledet av professor Kari Risnes ved Fakultet for medisin og helse på NTNU.  Forskerne har studert fødselsdata og dødsårsaker for nærmere 37 000 tidlig fødte personer mellom 15 og 50 år i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Særlig ett funn overrasket dem:

Høyere selvmords-risiko for kvinner

Sammenlignet med personer født ved fullgått svangerskap, har tidlig fødte kvinner nærmere 80 prosent økt risiko for å ta sitt eget liv. Forskerne finner ingen slik forhøyet selvmordsrisiko hos de premature mennene.

Kvinner som er født 7-17 uker for tidlig har faktisk nesten like høy risiko for å begå selvmord som menn i den allmenne statistikken.
Selvmord er et alvorlig samfunnsproblem. Flest menn tar sitt eget liv, og det er den vanligste dødsårsaken blant unge menn – i Norge, Europa og ellers i verden.

– Hvorfor tidligfødte kvinner ligger på tilnærmet samme nivå, vet vi ikke, sier Risnes.  

Hun er ekspert på barneepidemiologi (i: Epidemiologi er læren om forekomst av sykdom i befolkningen, faktorer som bestemmer sykdomsvariasjon og hvordan helseproblemer kan behandles og kontrolleres. Kilde: Store Medisinske Leksikon)  og leder forskningsgruppen NTNU livsløp, som driver befolkningsbasert forskning (i:undersøkelser av helseforhold i en hel befolkning, befolkningsgruppe eller et representativt utvalg av befolkningen. Slike undersøkelser inneholder helseopplysninger og eventuelt biologisk humant materiale. Kilde: Hels- og omsorgsdepartementet) på sårbare barn og unge. 

Som en ekstra ryggsekk

– Det vi vet, er at for tidlig fødte har sårbarheter for en del sykdommer. En del strever psykisk og sosialt, og også med andre utfordringer, sier barnelege og forsker Kari Risnes.

Selv om mange premature klarer seg veldig godt, så beskriver Risnes disse sårbarhetene som en ryggsekk de bærer med seg gjennom hele livet.

Trenger å bli fulgt opp og forstått

Et fullgått svangerskap varer i 40 uker. Barn født før uke 37 regnes som premature. I dag overlever de aller fleste. Selv blant de som er født før uke 28, altså mer enn tre måneder for tidlig, er overlevelsen over 80 prosent. Det er langt flere enn for noen tiår siden.

– Overlevelsen har blitt veldig bra. Men en del trenger mer oppfølging. Og, de trenger at alle som er rundt dem forstår at de kan ha utfordringer, sier Risnes.

Studien deler de tidlig fødte inn i fem grupper: 

• Svært til moderat prematurt (23–33 uker)
• Sent prematurt (34–36 uker)
• Tidlig termin (37–38 uker)
• Hel termin (39–41 uker)
• Etter termin (42–44 uker)
  
  

Bekrefter at premature er mer utsatt

Tidligere nordiske studier Kari Risnes har ledet viser at premature barn har høyere dødelighet som unge voksne, sammenlignet med personer født til termin. De er mer sårbare for hjertesykdom, kroniske lungesykdommer og diabetes enn befolkningen ellers. Andre studier har vist at tidligfødte har økt risiko for psykiske lidelser.

Dette knyttes delvis til lavere kognitive funksjoner, som har å gjøre med oppfatning av omgivelsene, hukommelse, forståelse, evne til å ta beslutninger, gjennomføre oppgaver, kommunisere og regulere atferd.

• Les også: For tidlig fødte har høyere risiko for kols og astma

Ville undersøke sammenhenger

Barn og unge generelt har lav risiko for å dø. Det er de brå, voldsomme dødsfallene ved trafikkulykker, selvmord, og rus som er tar flest unge liv – selv om alt dette i teorien er fullt mulig å unngå. Disse ytre dødsårsakene er tre ganger høyere hos menn enn hos kvinner - og de forklarer mye av overdødeligheten vi finner blant yngre menn.
Forskerne ønsket å se om og hvordan sårbarhetene til premature eventuelt slo ut når det gjaldt disse ytre dødsårsakene.

Fikk mistanke allerede i 2017

Allerede i 2017 hadde de data fra Norge som pekte i retning av en økt selvmordsrisiko. Kari Risnes sier det har vært viktig å kunne undersøke dette i en større studie.

I tillegg til faren for selvdrap, ønsket de å finne ut om premature er ekstra utsatt for  unaturlige dødsfall som trafikkulykker og rusmisbruk.

Og, de ville undersøke om det er forskjeller mellom kjønnene.

Jentene som overrasket forskerne

Hittil har det vært lite kunnskap om dette. Nå har det nordiske forskerteamet vist at det er en sammenheng mellom fødselstidspunkt og risiko for uventet død. Og, de har vist at premature kvinner er like utsatt som menn når det gjelder selvmord.

– Den dagen vi så disse jentene som ligger helt her oppe på kurvene til guttene, ble vi veldig overrasket, sier NTNU-professoren. 

– Vår første tanke var om vi hadde gjort feil, eller oversett noe. Så vi sjekket og kryssjekket, for å forsikre oss. Vi stoler på funnene, og vi finner igjen det samme i de fire landene.

Barna som går under radaren

Risnes mener styrken i studien nettopp er at de har sammenlignbare data fra fire land. Det store spørsmålet nå, er om det er noe med de premature jentene som gjør dem ekstra sårbare.

– Det vet vi  lite om. Det er en liten, og veldig spesiell gruppe dette. Vi vet heller ikke om det er toppen av et isfjell vi har fått øye på. Det kjennes litt forpliktende å finne ut av akkurat det, sier NTNU-professoren.

Hun påpeker at det er en nok så stor gruppe premature barn som vokser opp og som strever. Disse barna går fortsatt, og i kanskje i stor grad, under radaren både til helsevesenet, skoler og barnehager.  

Danskene overrasker også

Studien viser at særlig yngre svenske premature kvinner ligger høyt, og omtrent på nivå med menn når det gjelder selvmord. I Danmark er dødsfall ved selvmord mye lavere. Her ligger mennene faktisk på samme nivå som svenske, finske og norske kvinner. Også når det gjelder død av rusmisbruk, ligger danskene mye lavere enn sine nordiske naboer.

Risnes sier at disse funnene overrasket dem. For tidlig fødte menn i Finland er særlig utsatt for fatale trafikkulykker og dødsfall som følge av rus.

Berørte vil ha mer kunnskap

– Forskningen vår kan være med å merke en hel gruppe og skape bekymring. Når det er sagt, merker vi også at pasienter og pårørende ønsker mer kunnskap. De vil at folk rundt dem, barnehager, skoler og helsesystemet skal forstå og gi dem støtten de trenger.

– Kanskje vi som forskere også kan være med og få fram at vi alle har styrker og sårbarheter. På den måten kan bidra til at vi som samfunn forstår og tåler bedre at mennesker er ulike, sier hun.

Se sammenhenger – og forebygge

Å bli født for tidlig er en risikofaktor som følger seks prosent av befolkningen gjennom hele livet. For å hjelpe til å forebygge utfordringene denne gruppen møter, håper forskerne at de kan undersøke de nyeste funnene grundigere.

På spørsmål om hvilken forskjell hun håper forskningen deres kan gjøre, trekker Risnes fram at de kan brukes til en sårt tiltrengt fornyelse av de faglige retningslinjene for oppfølging av for tidlig fødte barn. Dagens retningslinjer er fra 2007, og gjelder bare frem til barna er 5 år. For mange er det først da at utfordringene starter.

– Da begynner barna på skolen, og det er jo nettopp da at foreldrene mener de trenger oppfølging som mest, sier barnelege og NTNU-professor Kari Risnes.

FAKTABOKS:

Sjekket 370 000 for tidlig fødte: 

Forskerne har koblet data fra fødsels- og dødsårsaksregistre fra nærmere sju millioner personer i alderen 15 til 50 år i Norge, Sverige, Finland og Danmark. 

I alt 370 000 av disse var født tre uker eller mer før fullgått svangerskap. De fleste var moderat premature, som betyr en svangerskapsalder fra 23 til 33 uker.

Studien ser spesielt på sammenhenger mellom kjønn, svangerskapsalder ved fødsel, og dødelighet av ytre årsaker i slutten av ungdomsårene og tidlig voksen alder.

Søkelyset er rettet mot trafikkulykker, selvmord og rus, som er de tre vanligste ytre dødsårsakene.

Siden oppvekstvilkår og sosiale forhold spiller inn, er foreldrenes utdanningsnivå med i datagrunnlaget. 

Hvert land er analysert som en egen gruppe, og  svangerskapsalderen er delt i fem grupper (se forklaring over).

 Artikkelen om premature og dødelighet ble nylig ble publisert i tidsskriftet BMC Medicine.

Referanse:
Josephine Funck Bilsteen, Signe Opdahl,  Anna Pulakka, Per Ivar Finseth, Weiyao Yin, Kristine Pape, Jorun Schei, Johanna Mets, Anne‑Marie Nybo Andersen, Sven Sandin, Eero Kajantie, Kari Risnes: Mortality from external causes in late adolescence and early adulthood by gestational age and sex: a population-based cohort study in four Nordic countries

https://doi.org/10.1186/s12916-024-03731-2