Ny kunnskap om hvordan godstransporten kan bli mer bærekraftig

Det kommer frem i en ny utredning som er levert som underlag til regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om klima.

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Nye Veier AS, Kystverket, Jernbanedirektoratet, Bane NOR SF og Sjøfartsdirektoratet har samarbeidet om oppdraget. Miljødirektoratet har koordinert arbeidet.

Transport av gods medfører store klimagassutslipp i dag og legger beslag på store arealer.Utredningen analyserer godstransportens utvikling av klimagassutslipp, kapasitet og energi- og arealbruk. Den viser hvor effektive lastebiler, tog og skip er knyttet til å redusere klimagassutslipp og energibruk, og hvordan disse vil bli mer effektive i ressursbruken fram mot 2050.

På vei mot nullutslipp

Store utslippskutt fra godstransporten er nødvendig, da den utgjør en betydelig andel av klimagassutslippene fra transportsektoren. Godstransport på vei og jernbane kan nå nullutslipp innen 2040. Gods på jernbane og sjø er de mest klimavennlige og energieffektive transportformene for gods i dag.

Fram mot 2040-tallet er el-andelen i lastebilparken anslått å gi tilnærmet nullutslipp fra gods på vei. For at også sjøfarten skal omstille seg til nullutslipp innen 2050 er det behov for sterkere virkemidler, slik det blant annet er omtalt i rapporten i Klimatiltak i Norge 2024.

- Vi har nå levert ny og omfattende kunnskap om godstransport og ressursbruken fra denne i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det trengs nye virkemidler slik at omstillingen kan skje raskere, ved å legge minst mulig beslag på arealer, få ned klimautslippene og bruke energien mest mulig effektivt, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Fram mot 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn, og det er forventet vekst i godstransporten. En viktig problemstilling er hvordan vi skal møte behovene for godstransport med minst mulig ressursbruk, som arealer, energi og kraft.

- Transportvekst, nullutslipp og energieffektivisering kan håndteres samtidig. Det er viktig for å lykkes med verdiskapning og omstilling til lavutslipp på vei, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Viktig ny kunnskap i rapporten:

• Store utslippskutt fra godstransporten er helt nødvendig for å innfri Norges klimaforpliktelser, og vei og bane kan nå nullutslipp innen 2040.
• Gods med lastebiler gir i dag tre ganger mer utslipp av klimagasser sammenlignet med transport til sjøs, og 14 ganger mer klimagassutslipp sammenlignet med jernbanetransport.
• Innen 2030 viser analysen at de samlede klimagassutslippene fra godstransport på norsk område kan reduseres med mellom 30 og 45 prosent, sammenlignet med en utvikling der ingen nye virkemidler iverksettes.
• Elektrifisering av lastebilene står for den største utslippsreduksjonen, men også mer effektiv transport og overføring av gods fra vei til bane gir kutt.
• Det er behov for flere virkemidler enn de som er planlagt i Nasjonal transportplan (NTP) for å nå salgsmålet for lastebiler innen 2030.
• Gods på jernbane og sjø er de mest klimavennlige transportformene for gods i dag, samlet sett.
• For å møte vekst i godstransporten på bane ut over neste periode for NTP vil det være behov for tiltak på bane; økt last per tog, flere tog på linjene, bedre utnyttelse av infrastruktur og undersøke potensialet i å endre på dagens fordeling og prioritering av banekapasitet.

 

Klimagassutslippene fra godstransport på norsk område var om lag 4 mill. tonn CO_2-ekv. i 2023. Alle transportformene jobber med overgang til nullutslipp og bedre kapasitetsutnyttelse av infrastruktur og transportmiddelflåte.

NTP-scenarioet inkluderer en rekke UFF-tiltak for vei og bane. Innen 2050, viser analysen vår at utslippene fra godstransport med prosjektene i NTP reduseres til 1,47 mill. tonn, en nedgang på over 60 prosent sammenlignet med klimagassutslippene i dag. Godstransport på sjø står alene for de gjenværende utslippene i 2050, og en raskere omstilling til nullutslipp av sjøfarten er nødvendig.

Dersom vi i tillegg unngår, flytter og forbedrer (UFF) godstransport, vil utslippene reduseres raskere og sjøfarten kan omstilles til nullutslipp. I vår scenarioanalyse med UFF, vil godstransport på sjø nå nullutslipp innen 2050 gjennom en rask innfasing av batterier, hydrogen og ammoniakk fra 2030.

-Sjøtransporten er bærebjelken for norsk næringsliv og forsyningssikkerhet. I kraft av sin størrelse trenger sjøtransporten en betydelig styrking av virkemidlene for å kunne bidra til å oppnå klimamålene, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Energibruken

Godstransporten i Norge bruker 17 TWh energi, og selv med vekst, vil forbruket gradvis gå ned i takt med elektrifisering. Det skjer fordi elektrifisering gir en mer effektiv utnyttelse av energien enn forbrenningsmotoren.

Elektrifiseringen av lastebilparken og de gjenværende dieselstrekningene på jernbanen fører til at behovet for elektrisk kraft øker fra 0,2 TWh i 2023 til 6 TWh i 2050, og det krever tilstrekkelig tilgang til elektrisk kraft. Dersom også sjøfarten omstilles til nullutslipp, slik det er beregnet i UFF-scenariet, vil kraftbehovet øke ytterligere til 11 TWh i 2050 i direkte forbruk. Den totale energibruken med UFF er imidlertid lavest av alle beregningsscenariene ettersom beregningen legger til grunn både unngått transport, flytting av gods fra vei til sjø og bane og mer elektrifisering.

Godstransport med lastebil bruker mest energi av alle transportformene, også når hele lastebilparken er elektrifisert. I dag bruker lastebilene mellom 3-4 ganger mer energi enn sjøtransport, og syv ganger mer energi enn gods på jernbane, når tilsvarende mengder skal fraktes like langt. Hvor fullastet lastebilen er, samt hvor langt den kjører, har betydning for hvor effektiv energiutnyttelsen blir.

-Energieffektiviteten er en av flere positive effekter ved å tilrettelegge for fortsatt store andeler godstransport på de lange jernbanestrekningene. Selv om energibruken til transportarbeid synker, ser vi en kraftig økning i forbruk av elektrisk kraft ved overgang til nullutslippssamfunnet. Overføring av gods til jernbane vil bidra til å dempe presset på kraftforbruket i samfunnet på lang sikt, sier jernbanedirektør Knut Sletta.

Transport krever plass og nye prosjekter på vei og jernbane vil ta mer areal fremover

Transportvirksomhetene jobber med å utnytte arealene best mulig, og med å redusere nye arealinngrep, særlig i verdifulle arealer. Tiltakene i NTP og Nye Veiers portefølje er anslått å beslaglegge om lag 28 km² nye arealinngrep innenfor natur som skog og myr, og jordbruksarealer til vei og 4 km² til jernbane. Disse beslagene er beregnet til å slippe ut over 2 millioner tonn CO_2- ekvivalenter som følge av arealbruksendringer.

Utover å utrede godstransportens konsekvenser for klima, energi og areal, har transportvirksomhetene og Miljødirektoratet ikke sett nærmere på konsekvenser på forurensing og naturmiljøet. Dette inkluderer for eksempel svevestøv, mikroplast, salt og kjemikalier, samt fragmentering av naturområder. Denne miljøpåvirkningen, og negative effekter som støy og ulykker, blir ikke adressert gjennom elektrifisering alene, og må inkluderes i videre arbeid med å utvikle en bærekraftig godstransport.

Tre ulike scenarier:

• Basisscenarioet innebærer at vedtatt politikk får virke helt frem til 2050 med vekstantagelser lik framskrivingen av godstransporten til NTP 2025-2036 (TØI-rapport 1918/2022), uten tiltak.
• NTP-scenarioet antar at alle prioriterte tiltak i NTP 2025-2036 gjennomføres. Endring i utslipp, transportarbeid og arealbeslag hensyntas i beregningen av klima- og energieffektivitet.
• UFF-scenarioet (unngå, flytte og forbedre) bygger videre på NTP-scenarioet og legger til grunn at vi unngår, flytter og forbedrer godstransporten gjennom endringer i samlet transportarbeid og transportmiddelfordeling, samt økt utnyttelsesgrad og sterkere innfasing av nullutslippsløsninger for lastebiler og sjøtransport.

I 2023 ble det transportert 552 millioner tonn gods på sjø, bane og vei på norsk område. Av dette var 233 mill. tonn på sjø, 287 mill. tonn på vei og 32 mill. tonn på bane. Scenarioanalysene som inkluderer prioriteringene i NTP 2025-2036 og UFF-tilnærming (unngå-, flytte-, forbedre), viser stor reduksjon av klimagassutslipp og energibruk fra godstransport, der vei- og banetransport når nullutslipp innen 2040.