Bratt læringskurve for elektrisk vegprosjekt

 Det er første gangen all graving og massetransport er utført med elektriske maskiner. Så ja, vi har satt norsk rekord i elektrisk vegbygging, sier prosjektleder Pål Steinar Karlsen i Statens vegvesen.

Den storstilte bruken av utslippsfrie anleggsmaskiner har sørget for mye oppmerksomhet. Nå deler prosjektet foreløpige erfaringer om det elektriske vegarbeidet. Den endelige erfaringsrapporten skal være klar i februar/mars. Torsdag denne uka åpner samferdselsminister Jon-Ivar Nygård miljøgata i Gran på Hadeland.

- Vi har ladet 400 000 kWh. Slik har prosjektet spart 290 tonn CO₂. Det tilsvarer utslippet fra 150 personbiler i et år, sier prosjektleder Mathilde Christensen i Hafslund og byggeleder Håvard Vaaje i Statens vegvesen.

Dyrere og tregere

Anlegg Øst Entreprenør AS legger ikke skjul på at erfaringene med de elektriske anleggsmaskinene er blandet. De elektriske maskinene er to til tre ganger dyrere i innkjøp enn dieselmaskiner. Samtidig medfører behov for lading i løpet av arbeidsdagen, at maskinførerne ikke kan jobbe like mange timer som med en dieselmaskiner.

- Tekniske problemer og behov for å lade, har gjort at vi har brukt 30- 40 prosent lengre tid. Timeprisen er 50-60 prosent høyere enn for tilsvarende dieselmaskiner, sier prosjektleder Jøran Jørgensen i  Anlegg Øst Entreprenør.

 Det er også lang ventetid for å få nye maskiner. Det har vært en del trøbbel med maskinene som er bygd om fra diesel til elektrisitet. Det har også vært noen utfordringer med å lade maskinene.

- Arbeidet i Gran vært en nyttig erfaring vi tar med oss når vi skal legge inn anbud om nye jobber med nullutslipp, sier Jørgensen.

Entreprenøren får dekket mye av ekstrakostnadene gjennom forsknings- og utviklingsmidler som Statens vegvesen har fått gjennom regjeringens satsing på utslippsfrie anleggsplasser.

Bratt læringskurve

Læringskurven har vært bratt for Vegvesenet, Hafslund og Anlegg Øst Entreprenør. Dette er de viktigste erfaringene:

• De ombygde dieselmaskinene har vært mindre driftssikre enn maskiner som er bygd som elektriske fra starten. De sistnevnte maskinene fungerer derfor mye bedre.
• Elektriske anleggsmaskiner må lades sakte over natta for å fungere når det er kaldt, og for å flest mulig effektive driftstimer.
• Alt må planlegges i god tid. Det er viktig å være tidlig ute for å få alt nødvendig utstyr på plass. Det gjelder særlig den provisoriske nettstasjonen.
• Markedet for elektriske maskiner er fortsatt umodent. Det er begrenset tilgjengelighet og kompetanse, samt mer feil og driftsstans på disse maskinene enn dieselmaskiner.
• Foreløpig funger ulike ladeapper ikke optimalt.
• Tilnærmet utslippsfri bygging av veg er mulig, men det tar noe lengre tid og er mer kostbart enn ved bruk av tradisjonelle dieselmaskiner.

Det har vært utfordrende for entreprenøren å holde framdriften oppe. Det kommer ikke som noen overraskelse på Vegvesenet.

- Vi la inn ekstra tid til anleggsarbeidet da vi planla prosjektet. Det har vært krevende å holde framdriften oppe samtidig som prosjektet har måtte løse flere tekniske problemer underveis, sier Vaaje.

Vegvesenet åpner den nye bygata i Gran noen uker senere enn planlagt. Flere uker med streng kulde, forsinket etablering av nettstasjonen, og endringer i byggeplanen forklarer dette. Det er altså ikke bare utfordringer med elektrisk utstyr som har medført forsinkelsen.

Stor interesse

Anlegget på Gran var det første utbyggingsprosjektet Hafslund leverte ladeutstyr til. I løpet av året har det kommet 14 nye prosjekter hvor selskapet leverer hurtigladere og mobile batterihengere.

-  Interessen for utslippsfrie anlegg er stor og økende, sier Christensen.

Krav om nullutslipp i 2028  

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård kommer til Gran torsdag 19. desember for å åpne miljøgata. For et år siden markerte han oppstarten for prosjektet med å tenne ei julegran med strøm fra en av ladestasjonene i prosjektet. Statens vegvesen vil fra 2028 i hovedsak stille krav om nullutslippsmaskiner i alle nye utbyggingsprosjekt. Med flere elektriske vegprosjekt er det håp om at kostnadene vil gå ned og maskinene bli bedre.

– Vi må få ned utslippene fra anleggsbransjen, og da er prosjekter som dette avgjørende. Erfaringene fra Gran er svært viktige å ha med seg når andre veiprosjekter skal over på utslippsfrie anleggsmaskiner. Jeg tror vi kommer til å se en tilsvarende utvikling for anleggsmaskiner som vi har hatt for elbiler de siste ti åra, sier Jon-Ivar Nygård.

FAKTABOKS:

• Miljøgata i Gran sentrum på Hadeland er et av flere pilotprosjekt for utslippsfritt anleggsarbeid med støtte fra Samferdselsdepartementet.
• Statens vegvesen, Hafslund  og Anlegg Øst Entreprenør AS har testet ut ny teknologi. 
• All graving og massetransport er for første gang utført kun med elektriske maskiner.