Nye tall for opptak og utslipp fra arealer i kommuner

– Når vi ser at arealene våre tar opp mindre klimagasser og samtidig slipper ut mer, betyr det at vi går i helt feil retning, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet har oppdatert klimagassregnskapet for kommuner og fylker for skog- og arealbrukssektoren, i samarbeid med Nibio. Regnskapet viser hvordan vi mennesker bruker og bygger ned arealer, og hvordan dette har påvirket utslipp og opptak av klimagasser i periodene 2011-2015 og 2016-2020.

Lenke: Utslipp og opptak fra skog og arealbruk

Bygging på karbonrike arealer gir mer utslipp

Skog og arealbruk har et høyt årlig opptak av klimagasser på nasjonalt nivå, men trenden er imidlertid nedadgående. Opptaket har økt fram til 2009, hovedsakelig på grunn av storstilt skogplanting og aktiv skogforvaltning etter andre verdenskrig. Skogen tar nå opp mindre klimagasser enn før, særlig på grunn av økt hogst og trær som dør naturlig.

De andre arealbrukskategoriene, som dyrket mark og utbygd areal, har klimagassutslipp som har økt over tid. De største utslippene er særlig knyttet til dyrking på tidligere myrer og nedbygging av skog og myr.

Bygging i skogarealer, det vil si avskoging, stod for et årlig utslipp på over 2,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 2016-2020, og utgjorde med dette den største kilden til klimagassutslipp fra arealene våre. Avskoging reduserer samtidig framtidig opptak av klimagasser i skog.

Kommunen har en nøkkelrolle i å kutte utslipp fra arealbruksendring

Som forvalter av plan- og bygningsloven, legger kommunene føringer for arealbruken for 83 prosent av Norges arealer. Kommunens arealplanlegging er dermed avgjørende for at Norge skal kunne redusere utslippene i skog- og arealbrukssektoren mot 2030.

I regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for perioden 2023-2027 er det også gitt en tydelig forventning om at omdisponering og nedbygging av karbonrike arealer skal unngås så langt som mulig, slik at arealenes evne til lagring og opptak av karbon opprettholdes.

– Klimagassregnskapet er derfor et viktig verktøy for kommunene i deres arbeid med å prioritere arealbruk. Redusert nedbygging av karbonrike arealer kan gi betydelige utslippskutt og samtidig være positivt for naturmangfold og landbruk, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljødirektoratet har også på oppdrag fra Klima og miljødepartementet levert et forslag om lov og forskriftsendring om forbud mot nedbygging av myr.

Lenke: Foreslår forbud mot nedbygging av myr - miljodirektoratet.no

Faktaboks 1: Oppdaterte tall for opptak og utslipp fra areal i kommuner

• Miljødirektoratet har oppdatert klimagassregnskapet for kommuner og fylker for skog- og arealbrukssektoren, i samarbeid med Nibio. 
• Klimagassregnskapet viser utslipp og opptak fra arealbruk og -endringer i periodene 2011-2015 og 2016-2020, inkludert et arealbruksregnskap som viser hvordan arealbruk har endret seg over periodene.
• Klimagassregnskapet ble første gang publisert i 2019 og dekket årene 2010 og 2015.

Faktaboks 2: Kontinuerlig forbedring av utslippsregnskapet

• Det er mange faktorer som bestemmer utslipp eller opptak på arealbrukskategoriene i de ulike kommunene. Beregningene i klimagassregnskapet for kommuner tar utgangspunkt i FNs klimapanels metodikk for klimagassregnskap. Metodene er de samme som benyttes i det nasjonale klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet, men datagrunnlaget er forskjellig.
• Det jobbes kontinuerlig med å forbedre datagrunnlaget og metodikken, og ved forbedringer revideres hele tidsserien.
• Det er derfor store endringer i de nye tallene i klimagassregnskapet for kommuner, sammenlignet med forrige versjon. Det betyr at tallene i denne publiseringen ikke kan brukes sammen med tallene i forrige publisering.

Faktaboks 3: Utslipp og opptak fra skog og arealbruk i kommuner: Større datagrunnlag enn før

• Arealbruksregnskapet bruker informasjon fra ulike kart og består av et betydelig større datagrunnlag sammenlignet med forrige versjon fra 2019. Kartene sammenstilles hvert femte år og det er kartversjoner fra 2010, 2015 og 2020 som er brukt som grunnlag.
• Neste oppdatering av klimagassregnskapet for kommuner for skog- og arealbrukssektoren er planlagt i 2027, med oppdaterte tall for 2011-2015, 2016-2020 og nye tall for 2021-2025.
• Kvaliteten på kartgrunnlagene varierer mellom kommuner og over tid. Kvaliteten er i stor grad avhengig av om kartene hos den enkelte kommune er oppdatert. Dette betyr at trenden (utvikling over tid) må brukes med stor forsiktighet. For noen kommuner reflekterer trenden ikke tidspunktet for arealbruksendringen, men tidspunktet da kommunen oppdaterte sine kart.

Faktaboks 4: Nasjonalt klimagassregnskapet for skog og arealbruk 

• Det nasjonale klimagassregnskapet for skog og arealbruk dekker alle landarealer i Norge fordelt på arealbrukskategoriene skog, dyrket mark, beite, vann og myr, utbygd areal og annen utmark, samt arealbruksendringer mellom arealbrukskategoriene. Det beregnes utslipp og opptak kun fra forvaltede arealer. Det betyr at det ikke beregnes utslipp fra urørt myr fordi den anses å være i likevekt når den ikke er påvirket av menneskelig aktivitet. Ved arealbruksendring på disse arealene, vil de imidlertid inkluderes i klimagassregnskapet.
• Miljødirektoratet er ansvarlig for det nasjonale klimagassregnskapet. Regnskapet rapporteres årlig under FNs klimakonvensjon og klimaavtalen vi har med EU.
• Data fra landsskogtakseringen danner grunnlaget for det nasjonale klimagassregnskapet. Disse dataene viser trendene på nasjonalt nivå når det gjelder utslipp og opptak. Detaljeringsgraden tillater imidlertid ikke analyse på kommunalt nivå.

 

Relaterte lenker

Lenke: Klimagassregnskap for Norge

Lenke: Klimatiltak i Norge

Lenke: Greenhouse Gas Emissions 1990 -2020: National Inventory Report - miljodirektoratet.no

Lenke: IPCC (2006)

Lenke: Landsskog-takseringen - Nibio