Flere tiltak i Oslofjorden godt i gang- men tempoet må opp

Vi ser spesielt at det er flere positive tiltak i gang innen jordbruk, avløp og fiskeri. Skjerpede regelverk, bygging av nye renseanlegg og økte statlige tilskudd til tiltak vil på sikt bidra til å bedre miljøtilstanden i fjorden.

Kommuner, direktorater, departement, statsforvaltere og fylkeskommunene rapporterer hvert år status for gjennomføring av de ulike tiltakene de er ansvarlige for til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet leder sekretariatet for Oslofjordrådet, og sammenstiller resultatene fra rapporteringen.

Stort engasjement og samarbeid på tvers

-Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å snu den dårlige situasjonen i Oslofjorden, men vi er ikke i mål. Til våren skal vi legge frem en ny Oslofjord-plan, og her vil vi komme med nye kraftfulle tiltak for en ren og rik fjord, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

Rapporteringen for 2024 til 2025 viser at 12 tiltak nå er ferdige, og at flere er godt i gang.  Men innen arealplan, strandsone og inngrep i grunne marine områder er det ikke tatt grep som samsvarer med intensjonen i tiltaksplanen for Oslofjorden.

-Det er stort engasjement for å redde Oslofjorden, og flere gode tiltak er gjennomført som vil bidra til en bedre miljøtilstand i fjorden. Samtidig finnes det ingen enkle tiltak som på kort tid kan gjøre fjorden ren og frisk.  Det tar flere år før økosystemene blir intakte og bringer liv og natur tilbake, og tempoet på gjennomføring av tiltak må øke, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet.

Avløp og rensing

Utslipp av nitrogen fra kommunalt avløpsvann er en stor kilde til forurensning i fjorden. Nitrogen fra avløp og jordbruk står til sammen for rundt 75 prosent av det mest tilgjengelige nitrogenet som renner ut i Oslofjorden. 

Det er identifisert at omtrent 50 renseanlegg i nedbørsfeltet til Oslofjorden  må etablere nitrogenfjerning. Hokksund renseanlegg i Øvre Eiker kommune fikk på plass nitrogenfjerning i 2025.  Sju kommuner er i gang med å bygge nye anlegg med nitrogenfjerning, og de øvrige  er i gang med planlegging og utredninger.  

Målet er raskest mulig fjerning av nitrogen fra kommunalt avløpsvann som går til Oslofjorden, og at så mange anlegg som mulig har dette på plass innen utgangen av 2030.

Jordbruk

Alle fylkene rundt Oslofjorden har nå innført regionale miljøkrav til jordbruket.  Slike miljøkrav innebærer for eksempel at det er innført forbud mot høstpløying på 60 prosent av kornarealene. Disse tiltakene vil bidra til å redusere tilførselen av fosfor, og jordpartikler til vann, vassdrag og til fjorden.

Den nye forskriften om gjødselvare er også et viktig tiltak som på sikt vil føre til mindre avrenning fra jordbruket.

Restriksjoner på fiske

Regjeringen besluttet i sommer at tre større områder av fjorden får fiskeforbud i 10 år. Dette gjelder både yrkesfiske (inklusive tråling) og fritidsfiske. Et program for følgeforskning vil bli gjennomført for å vurdere effektene av tiltaket. Forundersøkelser er iverksatt allerede fra høsten 2025.

Ingen grep for å redusere inngrep i strandsonen og i grunne marine områder

I grunne marine områder, og i strandsonen er det foreløpig ikke tatt noen grep for å sikre at byggeforbudet blir praktisert. Årets rapportering viser at 81 prosent av kommunene fremdeles gir dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, men det er stor variasjon mellom kommunene.

I Vestfold og Telemark har 22 % av dispensasjonene ført til begrensinger i allmennhetens tilgang til strandsonen.

Mange inngrep i strandsonen skjer i verdifull marin natur, som ålegrasenger og bløtbunnsområder som er viktige oppvekstområder for både sjøfugl og fisk.  91 prosent av kommunene har ikke oversikt over antall inngrep som skjer i disse verdifulle naturtypene, til tross for at de oppgir at disse er sikret gjennom planbestemmelser.

-Til tross for intensjonene og tiltakene i regjeringens Oslofjordplan, har mange kommuner fortsatt ikke strammet inn praksisen med å gi dispensasjoner i strandsonen. Den samlede belastningen på de marine naturområdene er altfor stor. Det gir blant annet redusert tilgang til å drive friluftsliv, og det svekker miljøtilstanden i naturtyper under vann, som er viktig for både fugl og fisk, sier Hilde Singsaas. 

Miljøgifter og marin forsøpling

Oslofjorden har høyere nivåer av mikroplast enn andre områder, særlig i sedimentene i indre fjord. Miljødirektoratet følger opp med regelverk, tekniske tiltak og følger med på overvåking for å redusere tilførslene og for å bedre kunnskapsgrunnlaget. 

Etter 4 år med handlingsplan for Oslofjorden, er det positiv utvikling på flere områder. Blant annet disse:

Nye nitrogenrenseanlegg i flere kommuner er under bygging, mange kommuner utreder nå løsninger

Et delvis forbud mot høstpløying i alle fylkene gir redusert avrenning fra jordbruket

Innføring av tre nullfiskeområder fra 2026 i deler av fjorden, og følgeforsking iverksettes

26 områder der hummeren er fredet, kun 6 kommuner der dette mangler

Nasjonal plan for restaurering av vassdrag blir ferdig i løpet av 2025

Juridisk bistand til kystkommunene for hjelp i strandsonesaker fungerer godt

Økte bevilgninger i tilskuddsordninger for jordbruk, avløp, restaurering og fiskeri bidrar til å forsterke innsatsen

Opprydding i marin forsøpling- tapt fiskeriutstyr ryddes fra strender og fjorden

Tilskudd til å håndtere kasserte fritidsbåter og vrakpant har økt

Stor innsats for å fjerne den fremmede arten stillehavsøsters - sikrer friluftslivet

Forskrift mot tømming av båtseptik i fjorden er vedtatt