Rapport om æresdrap: «De kommer til å drepe meg i kveld eller i morgen»

Tekst: Simon Gramvik/KIlden kjønnsforskning.no

Det ble sannsynligvis begått eller bestilt minst 24 æresdrap i Norge i perioden 2000–2022, ifølge ny rapport fra Kripos, Politiets etterretningstjeneste.

Lisa Øyen Fjøsna beskriver noen av funnene som «skremmende». Hun er analytiker i Kripos og forfatter av rapporten sammen med Lene Wold.  

– I flere av sakene har offeret visst hvilke trusler og uttalelser som henger over dem. De sier konkret at noen de kjenner «kommer til å drepe dem» eller at de kommer til å skade dem. Og så ser vi at det faktisk skjer, forteller Fjøsna.

– I flere av sakene ser vi at familien oppfordret til drapene eller var med på å planlegge eller utføre dem, bemerker Lene Wold som er den andre medforfatteren av rapporten.

Rapporten avdekker at politiet ofte fikk detaljert informasjon om navngitte personer involvert i drapene, men uten at denne informasjonen ble fulgt opp.

– Dette kan både skyldes manglende kapasitet, ressurser og kompetanse, forklarer Wold.

Ønsker bedre forebygging

Æresdrap defineres i rapporten som drap utført for å «gjenvinne ære for et kollektiv, ikke bare for et individ». Kollektivet fungerer her som «bifallende publikum som belønner drap med ære.»

– Det var viktig å gå nøye gjennom vitneavhørene for å fange opp informasjon som kan si noe om at drapene ble utført av et kollektiv, sier medforfatter Fjøsna. 

Målet med rapporten har vært å utvikle et «indikatorsett» som politiet kan bruke for å identifisere æresdrap. Slike indikatorer gjør det også enklere å forebygge æresrelatert kriminalitet, forteller Wold. 

– Ved å bli flinkere til å identifisere æresdrap, vil man også kunne ta bedre vare på vitner og andre pårørte i familien.

Flere av drapene var varslet

Et av hovedfunnene i rapporten er at politiet ofte hadde blitt varslet om drapene før de skjedde.

– Ofte hadde offeret vært i kontakt med politi eller hjelpeapparat i forkant, forteller Wold. 

Enkelte av dem fortalte i politiavhør at de fryktet for livet sitt: 

«Han har truet med å drepe fornærmede mange ganger», stod det for eksempel i referatet fra et avhør, gjort fire uker før offeret ble drept. 

Viktig studie, men problematisk

Anja Bredal er forsker ved NOVA på OsloMet og har forsket på æresrelatert vold. Ifølge henne er rapporten er et viktig bidrag til forståelsen av variasjon i vold i nære relasjoner.  

– Politi og rettsapparat trenger kunnskap om hvilke kulturelle logikker som medvirker til drap og vold, og ikke minst om at flere personer kan stå bak volden, sier Bredal.  

At flere i en familie burde etterforskes for utøvelse og medvirkning til drap og vold, samsvarer med hennes egen forskning. 

Men rapporten har også svakheter:  

– Den føyer seg inn i en problematisk tradisjon, der vold i majoritetsbefolkningen og vold i minoritetsgrupper undersøkes hver for seg, sier hun. 

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.