Dei yngste er mest positive til mobilfri skole
Elevar i barneskolen ser i større grad enn elevar i ungdomsskolen og vidaregåande skole fordeler ved mobilfri skole. Det viser tal frå Medietilsynets undersøking Barn og medier 2024.

Dei yngste elevane ser fleire positive effektar av å ikkje ha mobilen tilgjengeleg.
– Fordeler som blir framheva er at det er lettare å konsentrere seg, at dei presterer betre på skolen, og at det blir meir ro i undervisninga. Dei yngre elevane seier seg også i større grad enn dei eldre einige i at dei snakkar meir med medelevane sine, at det blir mindre mobbing og at dei opplever mindre press og stress utan tilgang på mobil, seier direktør Mari Velsand i Medietilsynet .
Sju av ti elevar på barne- og ungdomsskolen svarer i undersøkinga at dei ikkje har tilgang til mobilen på skolen, mot berre to prosent av elevane i vidaregåande skole .
Dei eldste er mest positive til å ha tilgang på telefon
Dei eldste elevane ser i større grad enn dei yngre positive sider ved å ha mobilen tilgjengeleg også i skoletida.
– Elevar på ungdomsskolen og vidaregåande skole meiner i større grad enn barneskoleelevar at mobilen er eit arbeidsverktøy, at det er upraktisk å ikkje ha tilgang på han og at mobilen gir dei moglegheit til å kople av mellom skoletimane. Dei meiner også at mobilen gir dei tryggleik i sosiale situasjonar, seier Velsand.
Det er små kjønnsforskjellar, men ein noko større del jenter enn gutar er einige i påstandane “Mobilen gir meg moglegheit til å kople av mellom skoletimane”, “Uten tilgang til mobilen konsentrerer eg meg lettare” og “Mobilen gir meg tryggleik når eg kjenner meg utanfor i det sosiale miljøet på skolen ”.
Fleirtalet på vidaregåande ønsker ikkje strengare reglar
Av respondentane i vidaregåande skole svarer åtte av ti at reglane for mobilbruk på skolen ikkje bør vere strengare. Éin av ti ønsker strengare reglar i undervisningstida, men ikkje i heile skoletida.
Undersøkinga gjord før restriksjonar og forbod
Data til Barn og medier 2024 er henta inn første kvartal i år, altså før og samtidig som fleire skolar, etter oppfordring frå Utdanningsdirektoratet, innførte restriksjonar og før nokon kommunar innførte mobilforbod på grunnskolane.
I ei fersk undersøking Utdanningsdirektoratet står bak, svarer 96 prosent av respondentane at det nå er innførte restriksjonar ved grunnskolane deira.
Til faktaboks:
• Undersøkinga Barn og medier 2024 er gjennomført av Verian på oppdrag frå og i samarbeid med Medietilsynet.
• Barn og medier-undersøkinga blei gjennomført første gong i 2003, og er gjennomført annakvart år frå 2006. Formålet med undersøkinga er å gi innsikt i korleis barn og unge reflekterer rundt eigen mediebruk.
• Årets datainnsamling blei gjennomført i første kvartal 2024, på 122 ulike skolar spreidde over heile landet. 3212 barn i alderen 9-18 år har deltatt i kartlegginga.
• Fleire 9–10-åringar har tilgang på skole-pc eller skole-nettbrett i 2024 enn dei hadde i 2022.
• Sju av ti barne- og ungdomsskoleelevar oppgir at det er mobilforbod i heile skoletida. Blant vidaregåandeelevar er det berre to prosent som har totalforbod mot mobil, og halvparten har berre mobilforbod i skoletimane.
• 80 prosent av vidaregåandeelevar som berre har mobilforbod i undervisninga eller ikkje har nokon faste mobilreglar, ønsker ikkje strengare mobilreglar.
• Barneskuleelevar er meir positive til mobilforbod og ser fleire fordelar ved avgrensa tilgang på mobil enn elevane på ungdomsskulen og i vidaregåande. Ungdomsskoleelevane er også litt meir positive til dette enn vidaregåandeelevane.
Nøkkelord
Kontakter
Bengt-Eigil RuudkommunikasjonsrådgiverKommunikasjon og rådgivning
Tel:+4790667828bengt-eigil.ruud@medietilsynet.noMari Velsanddirektør i Medietilsynet
Tel:+47 913 28 448mari.velsand@medietilsynet.noOm Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder barn og unge i bruk av digitale medier, fører tilsyn med aldersgrenser for film, forvalter støtteordninger, fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Unge gamarar frå heile landet nominert til Ibelinprisen15.10.2025 14:53:33 CEST | Pressemelding
Femten ungdomar i alderen 12-18 år er med i kampen om Ibelinprisen, som om ein månad skal delast ut for første gong. Dei nominerte er frå fritidsklubbar i heile landet.
Kampen mot desinformasjon blir styrkt i statsbudsjettet15.10.2025 14:11:50 CEST | Pressemelding
Regjeringa vil styrke innsatsen på teknologisk motstandskraft og kritisk medieforståing. I statsbudsjettet blir det foreslått ei styrking av Medietilsynet med åtte millionar kroner i tillegg til fem millionar til skiping av eit nytt forskingssenter på det offentlege ordskiftet.
Sámi aviissat ožžot lagabui 44,4 miljovnna ruvnnudoarjaga10.10.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
Mediabearráigeahčču lea juohkán doarjaga aviissaide mat oainnusmahttet sámi čállingiela. Dat vihtta aviissa Ávvir, Ságat, Snåsningen, Meråkerposten ja NordSalten Avis ožžot oktiibuot 44.385.000 ruvnnu doarjaga 2025:s.
Samiske aviser får nær 44,4 millionar kroner i støtte10.10.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
Medietilsynet har fordelt støtte til aviser som gjer dei samiske skriftspråka synlege. Dei fem avisene Ávvir, Ságat, Snåsningen, Meråkerposten og NordSalten Avis får til saman 44 385 000 kroner i støtte i 2025.
Medietilsynet vil ha innspel om NRK9.10.2025 10:46:22 CEST | Pressemelding
Medietilsynet opnar for innspel til vurdering av NRKs bidrag til mediemangfald og konkurransemessige verknader av NRKs tilbod.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom