SINTEF

Mer energifleksibel drift av bygninger er mulig med forholdsvis enkle grep

Del

Enkle metoder for romoppvarming utenfor spisslasttimene kan bidra til å skape mer energifleksible bygg. Dette kan gjøres uten at termisk komfort går tapt, viser ny forskning.

Ydalir skole
Ydalir skole er brukt som case i studien. Foto: Daniela Baer/SINTEF

Bygninger står for rundt 40 prosent av det totale energiforbruket i Europa, og utgjør en betydelig ressurs når det gjelder å ta i bruk energifleksibilitet i bygg. Med energifleksibilitet mener vi muligheten for lastforskyving utover dagen.

Energifleksibilitet i bygg kan bidra til å opprettholde stabiliteten i elektrisitetsnettet, som i fremtiden vil bestå av flere fornybare energikilder som produserer strøm med ujevne mellomrom.

– De potensielle fordelene for termiske nett med hensyn til energifleksibilitet er i tillegg muligheten til å bruke overskuddsvarme og økt sikkerhet for å kunne levere varme til forbrukerne i enden av (fjern-)varmenettet i perioder med høy etterspørsel, forklarer SINTEF-forsker John Clauß.

Forskere ved SINTEF og NTNU har nå undersøkt potensialet for forenklede styringsalgoritmer for å kunne benytte seg av bygningers energifleksibilitet, med fokus på forskyvning av romoppvarmingen i et skolebygg.

Studien ble gjennomført i passivhusskolen Ydalir i Elverum kommune, som er et av pilotområdene til Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). Skolen er utstyrt med et vannbårent oppvarmingssystem tilknyttet fjernvarme.

Vellykket forskyvning av energibruk til lavtrafikktider

Forskerne gjennomførte en tidsplanbasert kontrollstrategi for å forvarme rommene om morgenen (før kl. 7) til ca. 23 grader i stedet for 21 grader, og resultatene viste en betydelig lastforskyvning til periodene utenfor typiske spisslast-timer (kl. 07:00 til 09:00).

Spesielt ble energibruken i typiske spisslast-timer redusert, uten en betydelig økning i den daglige energibruken.

– Dette viser at en relativt enkel kontrollstrategi kan bidra til å utnytte bygningens energifleksibilitet, sier professor Laurent Georges ved NTNU.

En viktig del av studien var å evaluere hvordan endringer i bygningsdriften påvirket elevenes oppfatning av termisk komfort. En enkel undersøkelse blant elevene viste ingen signifikante forskjeller i oppfatningen av termisk komfort mellom periodene med vanlig drift og periodene med tiltak.

Praktiske utfordringer

Tross at temperaturstyringen var tidsplanbasert og dermed forholdsvis enkel sammenlignet med avanserte metoder som bruker numeriske optimeringer for å bestemme det «riktige» settpunktet til enhver tid, møtte forskerne flere praktiske utfordringer ved denne tilnærmingen.

– Ufullstendige eller utdaterte beskrivelser av de tekniske systemene var en betydelig utfordring. Dette skapte usikkerhet og hindret utnyttelsen av lastforskyvningspotensialet, forteller Clauß.

I tillegg utgjorde fraværet av muligheten for automatiserte endringer i settpunktinnstillingene i SD-anlegget en utfordring for bygningsledere. Dette gjør det i utgangspunktet upraktisk å innføre energifleksibilitetstiltak, som for eksempel forvarming.

Kan spille en stor rolle

Studien tyder på at fleksibilitet på forbrukersiden kan spille en stor rolle i den pågående energiomstillingen. Forenklede kontrollstrategier, som er mindre dataavhengige enn avanserte metoder (f.eks. modell-prediktiv kontroll), kan fremskynde utbredelsen av energifleksibilitet i praksis.

En enkel tidsplanbasert kontrollstrategi kan altså effektivt utnytte bygningers iboende fleksibilitet når det gjelder romoppvarming, uten at det går ut over energieffektivitet eller termisk komfort.

– Disse funnene bidrar til å bygge bro mellom teori og praktiske løsninger, og fremmer dermed energifleksibel drift av virkelige bygninger. Ved å forstå og overvinne de praktiske utfordringene, kan vi ta viktige skritt mot en mer bærekraftig energifremtid, sier SINTEF-forsker Johannes Brozovsky.

Veien videre

For fremtiden anbefaler forskerne at energifleksibel bygningsdrift vurderes allerede i anbudsfasen av byggeprosjekter, slik at systemene for bygningsstyring kan oppfylle de tekniske kravene fra starten av.

– Videre forskning bør sette søkelys på romspesifikk termisk atferdsanalyse for å bedre forstå og forutsi temperaturvariasjoner, samt integrere ventilasjons- og varmesystemer med koordinerte styringsalgoritmer for optimal utnyttelse av bygningers energifleksibilitet, sier John Clauß.

Les mer: Demonstrating the load-shifting potential of a schedule-based control in a real-life educational building

Kontakter

Bilder

Ydalir skole
Ydalir skole er brukt som case i studien. Foto: Daniela Baer/SINTEF
Last ned bilde

Om oss

SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2200 medarbeidere fra 80 nasjoner og en årlig omsetning på over fire milliarder kroner.

Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no

Følg pressemeldinger fra SINTEF

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra SINTEF

Arendalsuka: Norsk næringsliv bør engasjere seg mer i global bistand12.8.2024 07:29:16 CEST | Pressemelding

Det er mange gode grunner til at norsk næringsliv skal engasjere seg i global utvikling. Store samfunnsutfordringer som klima, sikkerhet, forurensning av havene, kan vi ikke løse uten å samarbeide. Hva skal til for å stanse forsøpling av havet? Mer enn halvparten av plastavfallet som havner i havet kommer fra noen få land i Asia. Derfor samarbeider SINTEF med industriaktører i Asia om håndtering av plastavfall på land, før det rekker å havne i havet. Prosjektet Ocean Plastic Turned into an Opportunity in Circular Economy (OPTOCE) har bidratt til at plastavfall som ikke kan gjenvinnes, blir en ressurs i sementindustrien, som erstatning for kull. - Både lokale industriaktører I Asia og vi ser verdien av å samarbeide om teknologi. Anvendt forskning har vist seg å ha stor gjennomslagskraft og skaper varige endringer i lokalsamfunn, sier Anneli Alatalo Paulsen som leder SINTEFs satsing på global, bærekraftig utvikling. - I Arendal skal vi dele erfaringene fra dette og andre prosjekter som e

EUs investeringsfond øker innsatsen i Norge: Skyter inn 210 millioner i SINTEFs såkornfond8.8.2024 10:01:30 CEST | Pressemelding

Det Europeiske Investeringsfondet (EIF) girer opp innsatsen i norske teknologistartups og gjør sin tredje og hittil største investering noensinne i SINTEFs såkornfond. Sammen med innsatsen fra norsk side vil fondet SINTEF Venture VI ha en forvaltningskapital på en halv milliard, noe som gir grunnlag for 10-15 nye bedrifter fra det uavhengige forskningsinstituttet med tradisjon for banebrytende teknologigjennombrudd i oppdraget med å utvikle teknologi for et bedre samfunn.

Arendalsuka: Hvordan sikrer vi Norge mot energikriser?7.8.2024 21:10:29 CEST | Presseinvitasjon

Mandag 12. august,14:30: På Bærekraftscenen under Arendalsuka gir NTNU og SINTEF tre råd for å sikre Norge mot energikriser. Sjefforsker Gerd Kjølle fra SINTEF og professor Asgeir Tomasgard vil presentere rådene som gis til de syv politikerne som deltar: Elisabeth Sæther (AP), Ola Elvestuen (V), Lars Haltbrekken (SV) Bård Ludvig Thorheim (H), Une Basthold (MDG), Sofie Marhaug (Rødt) og Marius Arion Nilsen (FrP)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye