Svak samordning i klimapolitikken

– Klimaendringene krever en omfattende omstilling på mange områder. Da er det avgjørende at departementene samarbeider, at arbeidet koordineres seg og at det er tydelig hva de enkelte departementene skal bidra med. Vår undersøkelse viser at denne samordningen er for svak. Det øker risikoen for at Norge ikke når klimamålene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Les undersøkelsen på riksrevisjonen.no

Lovfestede mål

Norge har lovfestet en reduksjon i klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990. Det skal skje både ved at vi reduserer utslippene i Norge og ved kjøp av klimakvoter.

Samtidig sier klimaloven at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 med utslippsreduksjoner på 90 til 95 prosent sammenlignet med 1990. For å komme dit har regjeringen satt et omstillingsmål som sier at de innenlandske utslippene alene må ned med 55 prosent innen 2030. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan departementene i Norge styrer og samordner arbeidet for å nå de lovfestede målene.

Svak samordning

For å redusere klimagassutslippene må myndighetene bruke virkemidler som går på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Dette krever god samordning mellom departementene.

Regjeringen har skapt flere samordningsarenaer, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at det gjenstår mye før disse fungerer som forutsatt.

– Klimaproblemene har vært kjent i en årrekke. Det er en av våre største samfunnsutfordringer og krever en omfattende omstilling. Da er det kritikkverdig at samordningen mellom departementene som har ansvaret for å få ned Norges klimagassutslipp, er for svak, sier Schjøtt-Pedersen.

Mangler plan for utvikling av virkemidler

Norge ser ut til å nå det lovfestede klimamålet for 2030 blant annet gjennom kjøp av klimakvoter, men undersøkelsen viser at det framover er usikkert hvordan tilgangen på kvoter vil bli og hvor mye de vil koste.

Det gjenstår også mye for å få på plass virkemidlene som må til for å nå omstillingsmålet og 2050-målet.

Regjeringas klimastatus og -plan beskriver i stor grad mulige virkemidler for å redusere utslipp. Men virkemidlene er i mange tilfeller ikke konkretisert, og det framgår ikke når de skal gjennomføres. Dette øker risikoen for at viktige prosesser ikke får den nødvendige fremdriften.

Et illustrerende eksempel på manglende fremdrift er klimakrav til bygge- og anleggsplasser – som er vesentlige utslippskilder for klimagasser. Ifølge Regjeringas klimastatus og -plan er dette et prioritert område. 

– Vår gjennomgang viser at regjeringen satte i gang utredninger høsten 2020, men at de først i mars 2023 varslet at de vil sende et forslag på høring om å gi kommunene mulighet til å stille klimakrav til bygge- og anleggsplasser. Det har fortsatt ikke kommet noe høringsforslag. Så god tid har vi dessverre ikke, sier Schjøtt-Pedersen.

Lite forpliktende for det enkelte departementet

Klimamålene er felles nasjonale mål som alle departementer skal samarbeide om å nå. Dette forutsetter at de oppfattes som forpliktende av hvert enkelt departement. Undersøkelsen viser imidlertid at viktige sektordepartementer stiller få konkrete krav til underliggende etater om hvordan de skal jobbe med å redusere klimagassutslippene innenfor sine ansvarsområder. Det handler i stor grad om at direktoratene skal legge til rette for, rapportere og utarbeide analyser på klimaområdet.

Et eksempel på hva konkrete mål har å si, finner vi i Statens vegvesen. De har en nullvisjon for drepte og hardt skadde i trafikken. Et tydelig formulert mål. På klima skal etaten bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål.

Statens vegvesen forteller at det har gått tregt å inkludere klimakrav i drifts- og vedlikeholdskontrakter, mens de stiller tydeligere krav til trafikksikkerhet og kostnadseffektivitet.

– Dette eksempelet illustrerer hvor viktig konkrete mål kan være. Vi mener mangelen på forpliktende mål innenfor de ulike ansvarsområdene, svekker departementenes opplevde klimaforpliktelser. Det kan føre til at klimaarbeidet ikke rettes nok mot virkemidler og tiltak som faktisk reduserer klimagassutslipp, sier Schjøtt-Pedersen.