For transpersoner kan åpenhet på jobb slå begge veier

Skrevet av: Simon Gramvik/Kildenkjønnsforskning.no

For mange transpersoner vil det være et dilemma: Skal de stå frem for kollegaene sine, og være åpne om sin identitet? Eller skal de la være å fortelle? 

Camilla Stub Lundberg er seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet. Sammen med kollegaer har hun skrevet en ny rapport om transpersoners erfaringer i arbeidslivet i statlig tariffområde.

På den ene siden kan åpenhet gi støtte fra ledere og kollegaer. Men det kan også føre til uønsket synliggjøring, trakassering og diskriminering, forteller Lundberg. 

Dette omtaler forskerne som et åpenhetsdilemma, og er et sentralt funn. 

– Dette med åpenhet er noe cispersoner ikke trenger å tenke på. Transpersoner må derimot konstant vurdere om, når og hvordan de skal dele sin identitet. 

Cispersoner er personer som identifiserer seg med kjønnet de er registrert som ved fødsel (red. anm.).

Et relatert funn i Lundbergs studie gjaldt arbeidsgivernes reaksjon. 

– Flere transpersoner opplevde en stillhet fra ledere og kollegaer etter å ha kommet ut. Denne tausheten kunne være ubehagelig og skape usikkerhet, forteller Lundberg. 

– Både informanter og ledere bekreftet at tausheten ofte skyldtes at lederne manglet kompetanse og kunnskap. Enkelte fryktet å gjøre feil og valgte derfor av og til å ikke gjøre noe i det hele tatt, forteller Lundberg.

Ulike strategier 

Funnene viser at åpenhet var et nøye overveid valg, og mange informanter brukte lang tid på å bestemme seg. 

– For noen fremstod åpenhet i mindre grad som et reelt valg, men heller en nødvendighet. De kom ut av hensyn til egen psykiske helse. For andre handlet tidspunktet om andre vurderinger. Dette kunne handle om frykt for å miste pensjonsrettigheter. 

Én ønsket å vente til prøveperioden på jobben var over grunnet redsel for å ikke få fast jobb. 

– Et par informanter søkte seg spesifikt til statlige arbeidsplasser på grunn av deres vektlegging av mangfold og inkludering, forteller Lundberg. 

Transpersoner kom oftest ut til nærmeste personalleder og kollegaer de hadde et godt forhold til først. Videre avklarte de med leder hvordan informasjonen skulle deles på arbeidsplassen. 

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.